![\"\"](\"https:\/\/fiskecup.com\/wp-content\/uploads\/2011\/10\/xxIMG_1484.jpg\" "\\"xxIMG_1484\\"")
<\/a>Gullet og Luskep\u00f8lsa klare for nattevandring.<\/p><\/div>\n
Da alle gutta var i fast arbe’ s\u00e5 var det ikke bare bare \u00e5 komme seg avg\u00e5rde mens det var lyst ute, s\u00e5 under planlegginga av turen bestemte de seg for at det m\u00e5tte bli ei nattevandring. Gutta kom fram til Djupengrop omkring 20:30 og satte avg\u00e5rde med friskt mot, og med hodelykta festa rundt pappen. Etter \u00e5 ha fulgt t\u00f8mmerveien et stykke m\u00e5tte de fram med kartet for \u00e5 finne veien videre. Det blei tatt en avgj\u00f8relse p\u00e5 at de skulle g\u00e5 rundt et vann uten oppmerka sti, for det er “alltid” stier rundt vann blei det hevdet kjekt. Og det var det, bare synd det ikke var det riktige vannet de beveget seg rundt… Her har noen kost med myra.<\/p><\/div>\n Men da latteren la seg gjensto det fortsatt \u00e5 finne ut hvordan man skulle komme seg videre til Sandtjern. Og da gutta endelig fant r\u00f8dl\u00f8ypa, som viste seg \u00e5 stort sett v\u00e6re ei myr, blei det bestemt at man skulle fullf\u00f8re den sirkelen de hadde p\u00e5begynt og starte p\u00e5 nytt fra parkeringsplassen ved Djupengrop. Gutta “sneik” seg forbi hytta hvor de hadde f\u00e5tt hjelp, for dette var sm\u00e5tt flaut syntes de, og lunta tilbake til parkeringsplassen.<\/p>\n Man skulle kanskje tro at dette bildet er fra starten av turen, det er det ikke.<\/p><\/div>\n P\u00e5 parkeringsplassen var det enighet om \u00a0at herifra og inn skulle det gj\u00f8res enkelt, ingen sjangser skulle tas. N\u00e5 var det bl\u00e5stia som gjaldt! For etter \u00e5 ha traska tre timer rundt i skauen var gutta slitne b\u00e5de i kropp og sjel.<\/p>\n Igjen blei Maggie putta foran s\u00e5 han kunne speide bl\u00e5merkinga, og s\u00e5 la de i vei. Hvis man av en eller annen grunn var i Finnemarka denna natta kunne man ha kommet hjem med en merkelig historie om hvordan man med jevne mellomrom mente \u00e5 kunne h\u00f8re noen rope ordet “BL\u00c5TT” i skogen. Ikke kunne man ane at dette var lyden av Maggie som gjorde det han kunne for \u00e5 ikke miste konsentrasjonen der han snublet igjennom skogen p\u00e5 jakt etter de bl\u00e5 merkene.<\/p>\n En og annen teknisk hvil m\u00e5 til n\u00e5r beina f\u00f8les som bly, kn\u00e6r verker og man bare klarer \u00e5 glede seg over at de andre ogs\u00e5 har det f\u00e6lt.<\/p><\/div>\n Turen inn til Sandtjern blei tung for gutta og Luskep\u00f8lsa gjorde det han kunne for \u00e5 holde motivasjonen oppe hos de to andre. “Bare over toppen her n\u00e5 s\u00e5 kan vi sikkert se vannet” var en frase som blei gjentatt ofte, det var ogs\u00e5 en frase som etter en stund blei m\u00f8tt med sterk skepsis fra de to andre. Men etter omkring to timers gange kom gutta endelig fram til Sandtjern hvor de raskt slo opp telta, fikk litt mat i skr\u00e5tten og ramla omkull i soveposene sine.<\/p>\n Fantastisk v\u00e6r ved Sandtjern!<\/p><\/div>\n L\u00f8rdag morgen var det et fantastisk syn som m\u00f8tte dem da de titta ut av telta sine. Etter ha inntatt en god, varm frokost fant Luskep\u00f8lsa, Gullet og Maggie fort ut at det nok ikke kom til \u00e5 bli stort med fiske denne dagen og la seg til rette i sola med en kaffet\u00e5r.<\/p>\n Ikke s\u00e5 verst \u00e5 bare "kule'n" i sola.<\/p><\/div>\n Etter en stund begynte det s\u00e5 sm\u00e5tt \u00a0\u00e5 kl\u00f8 litt i kastearmen likevel, og da de fikk se et vak var de ikke seine om \u00e5 f\u00e5 spent opp stengene sine likevel! Og s\u00e5 bar det avsted mot en odde de hadde observert p\u00e5 morrakvisten. Alt i alt s\u00e5 blei det ikke fiska s\u00e5 alvorlig mye, men man fikk i allefall tatt noen flotte bilder.<\/p>\n "Fisker I Solnedgang"?<\/p><\/div>\n<\/a>For gutta hadde sett feil p\u00e5 kartet og labba av sted i stikk motsatt retning av det de skulle, alts\u00e5 bort fra Lille og Store Bumla. Med Maggie som stifinner for han hadde b\u00e5de nattesyn og hodelykt til \u00e5 skryte av, noe som var en kombinasjon ingen av de andre hadde, klemte gutta p\u00e5 rundt vannet i et durabelig tempo. Og det tok ikke lang tid f\u00f8r de var p\u00e5 den andre sia av vannet hvor de fant ei sti som de mente de kunne gjenkjenne p\u00e5 kartet, men da det etterhvert kom en grusvei blei de med ett litt usikre p\u00e5 hvor de var. Den grusveien var da ikke p\u00e5 kartet… Mot dem i m\u00f8rket kom det ei hodel\u00f8kt, og bak l\u00f8kta viste det seg \u00e5 v\u00e6re ei jente som kunne fortelle dem at de slettes ikke var p\u00e5 vei mot hverken Lille eller Store Bumla. <\/a>Etter \u00e5 ha ledd litt av sin egen udugelighet slo gutta f\u00f8lge med sitt nye bekjentskap opp mot ei hytte hvor det skulle oppholde seg en kar med litt mer lokalkunnskap. Denna karen foreslo for gutta at de skulle g\u00e5 r\u00f8dl\u00f8ypa til et vann som het Sandtjern. R\u00f8dl\u00f8ypa gikk rett bortafor hytta og skulle v\u00e6re b\u00e5de enkel og grei \u00e5 finne. Gutta traska avg\u00e5rde med nytt mot og mot nye nedturer. For med ett blei det v\u00e5tere p\u00e5 bakken og noen r\u00f8dl\u00f8ype var ikke \u00e5 finne noe sted. “Javel”, tenkte gutta “da g\u00e5r vi over \u00e5sen her istedet.” Men det viste seg raskt at \u00e5sen var veldig bratt og skogen ekstremt tett. Stemninga blei raskt d\u00e5rligere og gutta begynte \u00e5 sm\u00e5krangle om veien videre. Eneste lyspunktet var da Gullet klarte \u00e5 ramle i myra og skadefryd blei den eneste sanne fryd blandt ekspedisjonens deltakere.<\/p>\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>