Nå er våren her og for gutta var det tid for den tradisjonsrike vårturen! Etter særs dårlige vær- og fiskeforhold forrige års vårtur var gutta litt interessert i å prøve noe nytt denne gang. Pål Magnus hadde et forslag om Vestfjella i Østfold, for han hadde lest en artikkel i Villmarksliv mens han satt på venteværelset på legekontoret. Etter å ha fått tak i bladet og sendt artikkelen til de andre kom gutta raskt fram til at dette virka lovende.

Da avreisedagen nærmet seg både gledet og grudde gutta seg litt. Gledet seg fordi det var et nytt område, men grudde seg fordi de hadde lest artikler om at i Østfold var det både drapsflått og sviknott. For å beskytte seg litt ekstra mot drapsflåtten bestemte alle seg for at årets tur skulle være en telttur. At ikke alle var like kritiske til hvor de satt opp teltet sitt ville de oppdage første kvelden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ved ankomst Vestfjella, etter en biltur som inneholdt pølsestopp og litt kappkjøring med de lokale rånerne, spente gutta på seg sekkene og gikk avgårde. Espen hadde fått litt tips og råd om leirsted og fiskevann av en fjern slektning, noe vage og generelle tips. Espen hadde også med seg fotoapparatet sitt og ville gjerne ta et bilde ved de flotte skilta som viser vei til fiskevanna i Vestfjella. Men innen han fikk stilt opp modell nummer 2 ved skiltet hadde modell nummer 1 blitt lei og gikk avgårde.

Målet for ferden skulle være en liten åstopp mellom to vann. Det var her den fjerne slektningen pleide å campe hadde Espen blitt fortalt. Etter litt orientering med kart og kompass satte gutta avgårde opp i åsene med store, tunge sekker og friskt pågangsmot. Pål Magnus klarte å ramle i en bekk, noe de andre gutta satte stor pris på. Lite visste han at han skulle ramle i både myr og vann før helga var over. De litt vage kartreferansene til tross, gutta klarte ikke å finne denne lille åsen mellom vanna. Så etter å ha gått opp og ned både en og to åser bestemte de seg for å gå tilbake til det første vannet de hadde sett. Og der viste det seg at det var god plass til alle telta.

Mens gutta satt opp telta sine og synset om hvor det var best å ligge, hvor teltet var best skjermet for vinden og lignende, sneik Thomas seg avgårde for å ta noen kast med stanga. Etter noen kast beit det jaggu på en feit liten ørret. Thomas synset seg fram til en 350 gram på vekta. Han var svært fornøyd med at turens første fisk var i boks. Det var i grunn gutta også, “Vår” første fisk var på land, og da var presset borte.

Da alle hadde fått opp telta sine, tok noen seg bryet med å påpeke at Pål Magnus kanskje hadde vært litt uvøren når det kom til plassering av teltet sitt. Å sette opp teltet på et fint flatt parti under en rotvelt var tydeligvis ikke i henhold til de lokale HMS-forskriftene. Så da var det bare å flytte på seg. Den første kvelden ble rundet av med et herremåltid man sjelden får nyte i skogen. I likhet med “Gutta på Tur” har gutta med seg en egen kokk på turene sine. Per’ern hadde forberedt pulled pork og coleslaw til kveldsmat. Etter maten var blitt fortært fant gutta telta sine.

Neste morgen var det tidlig opp, man våkner nemlig så tidlig når man ikke kan sitte rundt bålet til langt på natt fordi det er så tørt i skogen. Thomas hadde allerede vært våken noen timer da de andre sto opp, og han hadde vært ute og sett seg litt om. Han hadde til og med funnet den lille åstoppen de hadde lett etter dagen før. Denne lørdagen var det nydelig vær i Østfold og fisken vaket regelmessig, så gutta fikk i seg frokosten i en fei og kom raskt i gang med fisket. Christian både mistet og landet fisk på tørrflue, Pål Magnus ramla i myra, Espen satt seg fast i trærne, Thomas synset og kom med gode råd, Per’ern tok seg en lur på ei tue, og Joakim fikk tatt sine første kast med fluestanga. Gutta synstes rett og slett det var helt fortreffelig å være på tur igjen!

På søndagen pakket guttene teltene ned etter frokost og satte seg til å se på vannet. Da det ikke skjedde stort bestemte de seg for å bevege seg tilbake mot parkeringsplassen og bilene, men at de skulle fiske i vanna på veien. Etter at Pål Magnus ramla i myra og fikk på seg sekken tuslet de avgårde mot neste vann. Der var det mer aktivitet og gutta fikk fram stengene, og det tok ikke lang tid før Joakim fikk på en ørett! Og så fikk han på en til! Etter disse første fiskene roet det seg ved det lille tjernet, og gutta bestemte seg for å gi videre. Men Pål Magnus følte at han måtte ramle litt uti først, så da gjorde han det. Tilbake ved bilene var de skjønt enige om at Vestfjella nok var et sted de gjerne kunne komme tilbake til.