Tag Archives: Slukfiske

Hurumskauen våren 2023

Da var det tid for den tradisjonelle vårturen, men først må vi ha litt bakgrunnsstory! Sett dere ned her ved leirbålet barn og så skal onkel fortelle.

Illustrasjonsbilde fra en av våre tidligere turer.

Høsten 2020 starta Statkraft å tappe ned (les tømme) Langvann og Røskestadvann for vann for å kunne oppgradere demningene som holder de to vanna på plass. Dette er skrivi hyppig om i den lokale blekka Røyken og Hurums Avis. Det er for eksempel funnet en rekke kulturminner, lagt ut dronefilmerav vanna etter nedtapping, og blitt skrevet om diverse biler som ble funnet i Røskestadvannet. Vi er jo selvklart litt skuffa over at fagforeningsleder Jimmy Hoffa ikke ble funnet nede i mudderet, men bil er også spennende! Det siste det nå er skrivi om, og helt klart det mest spennende, er hvordan man skal få opp fiskebestanden igjen i vanna nå som demningene er på plass. SHJFF har gått til innkjøp av 4500 ørett som er klare til utsetting! Så dette blir spennende!

Yes, da var vi tilbake og klare til avgang fra demningen ved Røskestadvannet. Vi valgte i år å ta turen til Hurumskauen. Med helt klare tanker om at det nok ikke var veldig mye fisk i vanna ble vi drevet av håp og nostalgi. Dette er jo helt klart den delen av skauen som vi kan kalle våre hjemtrakter. Perern, Espen og Pål Magnus møttes ved demningen og fikk slengt på seg sekkene og starta rett inn i brattbakken mot Langvann. Nå skal det sies at Espen og Pål Magnus allerede hadde møtt hverandre på Sætre der de hadde handla og hvor Pål Magnus hadde måttet ta noen livsviktige valg (akevitt eller Fernet Branca).

Turen gikk langs den gode gamle tømmerveien innover i Hurummarka til vi kom fram til en passende leirplass ved Langvann. I år var det hengekøye som gjaldt og Perern og Pål Magnus fikk spent opp sine. Espen derimot som ikke er så komfortabel i høyden gikk for det gode gamle teltet. Vi kunne raskt konstatere at vannstanden i Langvann var noe høyere enn det vi var vant med fra før nedtappingen. Hvis dette er det nye nivået, som Perern påstår er det samme som det gamle nivået i fordums tid, så kan det bli litt kinkig å være fluefisker ved Langvann. Noe som ikke plaga Perern og Espen no særlig da de hadde sluk, mark og tenkara (sære japanske greier).

Det blei så som så med fiskinga første kvelden og det var også dårlig med bett, sjøl om vi så et par vak. Etterhvert kom Christian tuslende gjennom skauen med en sekk full av mye rart da han hadde fulgt den gode gamle ukritisk-putte-alt-utstyret-i-sekken-og-sette-avgårde-teknikken. Så etter å ha spist litt mat og inntatt litt øl og dram krøyp tre mann opp i hengekøye og en mann ble liggende på bakken der han var i faresonen for maur, hoggorm, troll og skaubjønn.

Mann som har gått med tung sekk.

Lørdag morgen kom og gutta sto opp og inntok frokost i det fri. Man ble raskt enige om at man fikk satse på Rødvann da Langvann virket forholdsvis dødt. Så etter frokost pakket man med seg fiskeutstyr, øl og snacks og la i vei opp til kasteplassen til Vassdragsgutane.

Bettet her var også dårlige greier og det mest spennende som skjedde var at Pererns gamle tursekk kom gjennom skogen på hans nevø William sin rygg. William slo seg ned og tok en prat før han krysset videre over Rødvann på vei for å forhåpentligvis få sett no fugleleik søndagsmorra. Turen gikk deretter tilbake til Langvann hvor resten av dagen ble tilbrakt i sola med mat og drekke. Perern kasta inn håndkleet og dro etterhvert hjem da soveposen hans hadde forsøkt å ta livet av ham natt til lørdag, men de tre andre ble før de satte kursen hjem søndag formiddag. Og var du så heldig at du var i Hurummarka denne kvelden så er det ikke sikkert at du hørte fugleleiken, men på Langvann kunne du i de sene nattetimer høre klassikeren “Slakterfjes” gjalle utover vannet.

NB: Bettet var dårlig og vi fikk ikke en eneste fisk. Men vi har alle kjøpt fiskekort for å støtte opp om kultiveringa av vanna. Og vi satser på at det blir mer aktivitet neste vår!

Fiskekort fås på inatur.

Skoklevanna: to kast med flua får holde.

Tradisjonen tro er første helga i mai satt av til fiske. Og i år, som i fjor, så dro vi til Skoklevanna på Hurumskauen. Espen og Pål Magnus skulle dra opp først. De hadde blitt enige om å dra opp litt tidlig for å unngå forrige års rotteres der Per’ern og Pål Magnus så vidt kom frem før Patagoniamafiaen. Men før avgang måtte da ha seg en matbit. De ble kjøpt en burger på en lokal pub, og brødrene var skjønt enige om at det var en skikkelig drittburger. Pål Magnus endte faktisk med å legge den igjen i skogen, men mer om det siden.

Etter at de hadde spist denne “delikate” burgeren hev gutta seg i bilen og kjørte opp til Mørkvann der de parkerte og ruslet av sted. Tidlig på veien oppover møtte de en eldre herremann (alder anslatt ut i fra joggedress med klart 90tallspreg) som var ute og orienterte, og Pål Magnus viste så utrolige smalltalksskills at Espen trodde at han kjente orientisten, noe han ikke gjorde. Ellers gikk turen opp til vanna rolig for seg hvis man ser bort i fra et regnskyll, eldre herremann som orienterte, og da Pål Magnus innhallerte en flue og hostet så fælt at han la fra seg den tidligere nevnte burgeren langs stien.

Da gutta kom frem til vannet satt de seg ned og tok en rast. De slo raskt fast at det blåste no alvorlig og at det derfor ikke hasta med å sette opp fluestanga. Noen timer etter at de kom frem dukket Christian opp og gutta satt i gang med å rigge camp. Espen gikk for telt, Christian hadde med seg hengekøye, og jaggu hadde ikke Pål Magnus også lånt en hengekøye fra den lokale BUA på Klokkarstua. De to brødrene satt og hengte raskt opp både telt og hengekøye mens Christian trengte både to og tre forsøk før han ble fornøyd. Som nevnt tidligere så blåste det ganske greit så leir ble slått opp litt oppe i skogen for å få le.

Første kvelden gikk med til preik og inntak av alkoholholdig leske før det ble en tidlig kveld.

På lørdagen blåste det fortsatt like herlig så det hastet fortsatt ikke med å få satt opp fluestengene. Frokost ble inntatt, en liten prat ble slått av med et par småbarnsforeldre med et stykk småbarn, før man satte kursen mot det midtre Skoklevannet med håp om litt råligere vindforhold. Ja, det blåste noe mindre, men det ble ikke noe fisk. Og da gutta gikk tilbake til leiren møtte de på en stolt mor som kunne fortelle at avkommet, en gutt på fem seks år, hadde fått en ørrett på nærmere kiloen. Noe som var en heftig økning fra tidligere pers på 70 gram. Gratulerer!

Etterhvert som dagen gikk dukket Thomas og sønn opp. De spiste litt mat, slærvet, og tok noen kast med haspelstanga før sønn ytret et ønske om å leike på leikeplassen. Så da kastet Thomas sønn på nakken (en slik stolmeis) og strente avgårde. Kort opptreden i år, men absolutt godkjent.

Lørdagskvelden gikk med til slærv, mat og å få redusert vekta på sekken (drikke opp det man hadde med), før man krabbet i posen.

Søndag ble det varm frokost før gutta pakket sammen og reiste hjem. Det blåste fortsatt no innmari, men Pål Magnus rigga opp stanga og tok TO kast. Han mente det ville være for gæli’ å komme hjem uten å ha kasta et eneste kast.

Klare for noe nytt, klare for Vestfjella.

IMG_6073aNå er våren her og for gutta var det tid for den tradisjonsrike vårturen! Etter særs dårlige vær- og fiskeforhold forrige års vårtur var gutta litt interessert i å prøve noe nytt denne gang. Pål Magnus hadde et forslag om Vestfjella i Østfold, for han hadde lest en artikkel i Villmarksliv mens han satt på venteværelset på legekontoret. Etter å ha fått tak i bladet og sendt artikkelen til de andre kom gutta raskt fram til at dette virka lovende.

IMG_5909a

Knyting av sko og andre forberedelser.

Da avreisedagen nærmet seg både gledet og grudde gutta seg litt. Gledet seg fordi det var et nytt område, men grudde seg fordi de hadde lest artikler om at i Østfold var det både drapsflått og sviknott. For å beskytte seg litt ekstra mot drapsflåtten bestemte alle seg for at årets tur skulle være en telttur. At ikke alle var like kritiske til hvor de satt opp teltet sitt ville de oppdage første kvelden.

IMG_5911a

Joakim, klar for sin første vårtur.

IMG_5910a

Per’ern gleder seg stort!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ved ankomst Vestfjella, etter en biltur som inneholdt pølsestopp og litt kappkjøring med de lokale rånerne, spente gutta på seg sekkene og gikk avgårde. Espen hadde fått litt tips og råd om leirsted og fiskevann av en fjern slektning, noe vage og generelle tips. Espen hadde også med seg fotoapparatet sitt og ville gjerne ta et bilde ved de flotte skilta som viser vei til fiskevanna i Vestfjella. Men innen han fikk stilt opp modell nummer 2 ved skiltet hadde modell nummer 1 blitt lei og gikk avgårde.

Vi gjør oss klar til photoshoot.

Vi gjør oss klar til photoshoot.

Nesten klare.

Nesten klare.

Nei, dritt heller, nå gidder jeg ikke vente lenger.

Nei, dritt heller, nå gidder jeg ikke vente lenger.

IMG_5936a

Espen får en ny sjangs med kart og kompass. Vi lærer aldri.

Målet for ferden skulle være en liten åstopp mellom to vann. Det var her den fjerne slektningen pleide å campe hadde Espen blitt fortalt. Etter litt orientering med kart og kompass satte gutta avgårde opp i åsene med store, tunge sekker og friskt pågangsmot. Pål Magnus klarte å ramle i en bekk, noe de andre gutta satte stor pris på. Lite visste han at han skulle ramle i både myr og vann før helga var over. De litt vage kartreferansene til tross, gutta klarte ikke å finne denne lille åsen mellom vanna. Så etter å ha gått opp og ned både en og to åser bestemte de seg for å gå tilbake til det første vannet de hadde sett. Og der viste det seg at det var god plass til alle telta.

På bærtur, men tar seg godt ut på bilde.

På bærtur, men tar seg godt ut på bilde.

IMG_5948a

Sjefsnavigatør Thomas.

IMG_5983a

Første ørret landa.

Mens gutta satt opp telta sine og synset om hvor det var best å ligge, hvor teltet var best skjermet for vinden og lignende, sneik Thomas seg avgårde for å ta noen kast med stanga. Etter noen kast beit det jaggu på en feit liten ørret. Thomas synset seg fram til en 350 gram på vekta. Han var svært fornøyd med at turens første fisk var i boks. Det var i grunn gutta også, “Vår” første fisk var på land, og da var presset borte.

Da alle hadde fått opp telta sine, tok noen seg bryet med å påpeke at Pål Magnus kanskje hadde vært litt uvøren når det kom til plassering av teltet sitt. Å sette opp teltet på et fint flatt parti under en rotvelt var tydeligvis ikke i henhold til de lokale HMS-forskriftene. Så da var det bare å flytte på seg. Den første kvelden ble rundet av med et herremåltid man sjelden får nyte i skogen. I likhet med “Gutta på Tur” har gutta med seg en egen kokk på turene sine. Per’ern hadde forberedt pulled pork og coleslaw til kveldsmat. Etter maten var blitt fortært fant gutta telta sine.

IMG_5974a

“Er’u helt sikker på at du vil ha teltet ditt der?”

IMG_6024a

Kun håvinga igjen, sikkert som banken!

Neste morgen var det tidlig opp, man våkner nemlig så tidlig når man ikke kan sitte rundt bålet til langt på natt fordi det er så tørt i skogen. Thomas hadde allerede vært våken noen timer da de andre sto opp, og han hadde vært ute og sett seg litt om. Han hadde til og med funnet den lille åstoppen de hadde lett etter dagen før. Denne lørdagen var det nydelig vær i Østfold og fisken vaket regelmessig, så gutta fikk i seg frokosten i en fei og kom raskt i gang med fisket. Christian både mistet og landet fisk på tørrflue, Pål Magnus ramla i myra, Espen satt seg fast i trærne, Thomas synset og kom med gode råd, Per’ern tok seg en lur på ei tue, og Joakim fikk tatt sine første kast med fluestanga. Gutta synstes rett og slett det var helt fortreffelig å være på tur igjen!

IMG_6029a

Fortvila!

Christian forsøker igjen.

Christian forsøker igjen.

Ja!

Ja’ra! Der var den på land!

På søndagen pakket guttene teltene ned etter frokost og satte seg til å se på vannet. Da det ikke skjedde stort bestemte de seg for å bevege seg tilbake mot parkeringsplassen og bilene, men at de skulle fiske i vanna på veien. Etter at Pål Magnus ramla i myra og fikk på seg sekken tuslet de avgårde mot neste vann. Der var det mer aktivitet og gutta fikk fram stengene, og det tok ikke lang tid før Joakim fikk på en ørett! Og så fikk han på en til! Etter disse første fiskene roet det seg ved det lille tjernet, og gutta bestemte seg for å gi videre. Men Pål Magnus følte at han måtte ramle litt uti først, så da gjorde han det. Tilbake ved bilene var de skjønt enige om at Vestfjella nok var et sted de gjerne kunne komme tilbake til. IMG_6191a

 

IMG_6162a

Joakim kjører fisk

IMG_6175a

Joakims første

IMG_6142a

Pål Magnus i myra

IMG_6188a

Pål Magnus har ramla i vannet

IMG_6155aIMG_6115aIMG_6007aIMG_6056a

IMG_6094a

Christian reiser sjelden på tur uten en god likør

IMG_6008a

Lakselården på tur

Våren er i (an)mars(j)!

Vi fant denna "bamsen" her, vi ga han navnet Oskar.

Vi fant denna “bamsen” her, vi ga han navnet Oskar.

Våren er i anmarsj! Vi har sett løvetann ne’ri veien her! I allefall antydning til løvetann… Men vi tar i mot de vårtegna vi får med åpne armer her på fiskecup.com! Metrologisk institutt  prøver seg til og med med noen løfter om sol til helga!

Vi her på fiskecup.com har begynt å fantasere om hvilke turer man skal få pressa inn i timeplanen i løpet av våren og sommeren 2014. Vi satser på at det kommer flere innlegg her i 2014 enn i 2013 (hmmm… satsa vi ikke på det i 2013 i forhold til 2012 også?), men det kommer helt ann på hvor flinke vi bidragsyterne er til å sende inn tekst og bilde til “publiseringsavdelinga”.

November i Sandbukta er ikke så aller verst.

November i Sandbukta er ikke så aller verst.

For å korte ned ventetia litt kommer det noen bilder i fra november(!) i fjor og en tur vi hadde til Sandbukta. Vi må bare få beklage at de ikke har kommet tidligere. Fangsten på turen var ikke all verden å skryte av, VI fikk en “pyttelitten” sjøørret, men været var helt hinsides nydelig.

Ved ankomst fredagkveld fikk Christian mulighet til å teste den nye Jervenduken sin.

Ved ankomst fredagkveld fikk Christian mulighet til å teste den nye Jervenduken sin.

"Caster" i solnedgang.

“Caster” i solnedgang.

Sjøsprøyt gjør det hele så forfriskende.

Sjøsprøyt gjør det hele så forfriskende.

Tor is sporting his hat, grandpa style!

Tor is sporting his hat, grandpa style!

VI fikk en fisk.

VI fikk en fisk.

Christian og Espen sjekker "wifi"-forholda i bukta.

Christian og Espen sjekker “wifi”-forholda i bukta.

IMG_5535x

Vi slår et slag for Aass fatøl! Passer utmerket på svaberget.

Vi slår et slag for Aass fatøl! Passer utmerket på svaberget.

Frokost ved havet.

Frokost ved havet.

Tor i majestetisk positur.

Tor i majestetisk positur.

Sluk og flue i fredelig sameksistens.

Sluk og flue i fredelig sameksistens.

Magisk stemning i Sandbukta.

Magisk stemning i Sandbukta.

 

 

 

 

 

 

Høsttur til Børtervann

Høsten var kommet og gutta hadde kommet fram til at det var blitt sørgelig lite fisking iløpet av sommeren og seinsommeren. Dermed var det duket for nok en høsttur! De husket jo alle hvor vellykka det hadde vært i Finnemarka året før. Espen hintet om at Oslomarka kanskje kunne være verdt et besok, og Christian og Pål Magnus var ikke vanskelige å be. Espen sto for researchen og kom fram til at Børtervann i Østmarka så fint ut, og han skulle få rett!

Gutta møttes på Ullevål fredag ettermiddag, heiv seg i kjerra (til broren til Christian da han nettopp hadde solgt sin) og suste avgårde mot Enebakk. I sekken var det både mark, vin og fyrstekake. Vel framme på parkeringsplassen  ved Bysetermosan skiftet Christian i fra fjong rød bukse fra Moods Of Norway og over i turhabitten, lite visste gutta at de kom til å måtte lette litt i antrekket før de var vel framme ved leirplassen. Gåturen fra Bysetermosan og fram til Børtervann gikk langs grusvei igjennom et hytteområde og det var i grunn ikke så mye spennende å rapportere fra den delen av turen, men vel framme ved Børtervann kunne gutta observere at det som så ut til å egne seg best til leirplass lå ute på en øy. Avstanden mellom øya og fastlandet kunne vel være en knappe 5 meter og det blei diskutert om man skulle forsøke å vade over, noe man til slutt bestemte seg for. Christian var førstemann til å prøve seg, men han oppdaget raskt at vannet gikk så høyt og at steingrunnen var så ustødig at både undertøy og klær på overkroppen risikerte å bli våte. “Ja, da må vi vel kle oss nakne da…” sa en av gutta… og som sagt så gjort! De flekka av seg bekledninga og vadet ut i vannet. Få minutter seinere sto de alle tre på øya og flira og hutra mens de kledde på seg, svært fornøyde med både avgjørelsen og opplevelsen.

Lørdag morgen våkna de til et nydelig syn, tåka lå over vannet og sola skinte, vakkert.

Det nydelige været medførte så klart at Christian og Pål Magnus startet dagen i et perlehumør og latteren satt løst hos de to.

Etter frokost var det tid for å sanke ved og brensel til kveldens bål. Kvelden i forveien hadde de ikke klart å få no særlig fart på bålet. Det skulle ikke gjenta seg denne kvelden og så gutta trådde til og sanket, sagde og kløyvde til de hadde bygget seg opp en god haug med brensel. Pål Magnus gravde til og med helt ut av bålplassen og konstruerte en fin steinplatting til å ha bålet på. Etter over en uke med regn var det temmelig fuktig i bakken… og overalt ellers også i grunn.

Fisking… fisking blei som mang en gang tidligere litt nedprioritert. Viktig å ligge lenge i soveposen, viktig å lage en god frokost, viktig å drikke kaffe, viktig med fyrstekake til kaffen, viktig å sitte i sola og late seg. Det var i grunn mang en viktig ting som gutta måtte få unnagjort før de kom i gang med fiskinga. Da de viktige tinga var unnagjort så hadde det, som mang en gang før, så klart starta å blåse litt lett. Så Christian med fluestanga måtte smøre seg med tålmodighet og vente… Espen som hadde tatt med seg slukstanga for første gang på mang en år, sleit med litt løen sene… og Pål Magnus, som det tidligere har blitt ymta frampå at er mest med for drekkinga, satt i sola og koste seg med en kopp rødvin. Markfiske og rødvin går veldig bra sammen.

Lørdagskvelden gikk, som fredagen, med til bålkos (selv om bålet ikke var mye å skryte av). Og søndag formiddag så sneik det seg jaggu på en abbortælp på marken! Etter den obligatoriske fotoshooten av fangsten pakka gutta sammen, tok av seg klærne, og gjorde seg klar for det første hinderet på vei tilbake til sivilasjonen.

Stille og rolig om dagen.

Som dere ser så er det stille og rolig her på fiskecup.com om dagen, hvis man ser bort ifra litt spamming. Vi er fanget i en “greie” mellom vinter og høst der det ikke blir skikkelig kaldt. Men vi satser på at isen kommer etterhvert så vi kan få kommet oss avgårde på litt isfiske. Blir vel ofte mest peis og kos, men det er lov!

Så for å få tia til å gå så legger vi ut et par bilder fra en tidligere vintertur vi har hatt. Også håper vi at vi kan komme med nye historier om ikke så alt for lenge. Og syns dere tia går for sakte frem mot bedre fisketider så kan dere få tia til å gå med litt fluebinding, utstyrsshopping, eller starte en maggotfarm.

 

Den Første Snøen

Oktober var kommet, høsten var i gang! Gutta, det vil si Luskepølsa, Gullet og Maggie, syntes det var på høy tid med en høsttur i Finnemarka. Avgang var fra Djupengrop ved Vikersund og målet var Lille og Store Bumla…slik skulle det ikke gå.

Gullet og Luskepølsa klare for nattevandring.

Da alle gutta var i fast arbe’ så var det ikke bare bare å komme seg avgårde mens det var lyst ute, så under planlegginga av turen bestemte de seg for at det måtte bli ei nattevandring. Gutta kom fram til Djupengrop omkring 20:30 og satte avgårde med friskt mot, og med hodelykta festa rundt pappen. Etter å ha fulgt tømmerveien et stykke måtte de fram med kartet for å finne veien videre. Det blei tatt en avgjørelse på at de skulle gå rundt et vann uten oppmerka sti, for det er “alltid” stier rundt vann blei det hevdet kjekt. Og det var det, bare synd det ikke var det riktige vannet de beveget seg rundt… For gutta hadde sett feil på kartet og labba av sted i stikk motsatt retning av det de skulle, altså bort fra Lille og Store Bumla. Med Maggie som stifinner for han hadde både nattesyn og hodelykt til å skryte av, noe som var en kombinasjon ingen av de andre hadde, klemte gutta på rundt vannet i et durabelig tempo. Og det tok ikke lang tid før de var på den andre sia av vannet hvor de fant ei sti som de mente de kunne gjenkjenne på kartet, men da det etterhvert kom en grusvei blei de med ett litt usikre på hvor de var. Den grusveien var da ikke på kartet… Mot dem i mørket kom det ei hodeløkt, og bak løkta viste det seg å være ei jente som kunne fortelle dem at de slettes ikke var på vei mot hverken Lille eller Store Bumla. Etter å ha ledd litt av sin egen udugelighet slo gutta følge med sitt nye bekjentskap opp mot ei hytte hvor det skulle oppholde seg en kar med litt mer lokalkunnskap. Denna karen foreslo for gutta at de skulle gå rødløypa til et vann som het Sandtjern. Rødløypa gikk rett bortafor hytta og skulle være både enkel og grei å finne. Gutta traska avgårde med nytt mot og mot nye nedturer. For med ett blei det våtere på bakken og noen rødløype var ikke å finne noe sted. “Javel”, tenkte gutta “da går vi over åsen her istedet.” Men det viste seg raskt at åsen var veldig bratt og skogen ekstremt tett. Stemninga blei raskt dårligere og gutta begynte å småkrangle om veien videre. Eneste lyspunktet var da Gullet klarte å ramle i myra og skadefryd blei den eneste sanne fryd blandt ekspedisjonens deltakere.

Her har noen kost med myra.

Men da latteren la seg gjensto det fortsatt å finne ut hvordan man skulle komme seg videre til Sandtjern. Og da gutta endelig fant rødløypa, som viste seg å stort sett være ei myr, blei det bestemt at man skulle fullføre den sirkelen de hadde påbegynt og starte på nytt fra parkeringsplassen ved Djupengrop. Gutta “sneik” seg forbi hytta hvor de hadde fått hjelp, for dette var smått flaut syntes de, og lunta tilbake til parkeringsplassen.

Man skulle kanskje tro at dette bildet er fra starten av turen, det er det ikke.

På parkeringsplassen var det enighet om  at herifra og inn skulle det gjøres enkelt, ingen sjangser skulle tas. Nå var det blåstia som gjaldt! For etter å ha traska tre timer rundt i skauen var gutta slitne både i kropp og sjel.

Igjen blei Maggie putta foran så han kunne speide blåmerkinga, og så la de i vei. Hvis man av en eller annen grunn var i Finnemarka denna natta kunne man ha kommet hjem med en merkelig historie om hvordan man med jevne mellomrom mente å kunne høre noen rope ordet “BLÅTT” i skogen. Ikke kunne man ane at dette var lyden av Maggie som gjorde det han kunne for å ikke miste konsentrasjonen der han snublet igjennom skogen på jakt etter de blå merkene.

En og annen teknisk hvil må til når beina føles som bly, knær verker og man bare klarer å glede seg over at de andre også har det fælt.

Turen inn til Sandtjern blei tung for gutta og Luskepølsa gjorde det han kunne for å holde motivasjonen oppe hos de to andre. “Bare over toppen her nå så kan vi sikkert se vannet” var en frase som blei gjentatt ofte, det var også en frase som etter en stund blei møtt med sterk skepsis fra de to andre. Men etter omkring to timers gange kom gutta endelig fram til Sandtjern hvor de raskt slo opp telta, fikk litt mat i skråtten og ramla omkull i soveposene sine.

Fantastisk vær ved Sandtjern!

Lørdag morgen var det et fantastisk syn som møtte dem da de titta ut av telta sine. Etter ha inntatt en god, varm frokost fant Luskepølsa, Gullet og Maggie fort ut at det nok ikke kom til å bli stort med fiske denne dagen og la seg til rette i sola med en kaffetår.

Ikke så verst å bare "kule'n" i sola.

Etter en stund begynte det så smått  å klø litt i kastearmen likevel, og da de fikk se et vak var de ikke seine om å få spent opp stengene sine likevel! Og så bar det avsted mot en odde de hadde observert på morrakvisten. Alt i alt så blei det ikke fiska så alvorlig mye, men man fikk i allefall tatt noen flotte bilder.

"Fisker I Solnedgang"?

Gutta var lett prega av marsjen natta i forveien og innså at det nok kom til å bli forholdsvis tidlig i telt denne lørdagen. Så etter å ha gjort unna “fiskinga” trakk de seg tilbake til leiren for å tilberede middagsmaten. Middagen besto stort sett av kulinariske vinnere som Pytt i Panne, Spam og Snurring(for lekre småretter). En og annen dram blei det også plass til. Men, siden de var i et naturreservat hvor det ikke var mulighet for å tenne bål, fikk den lave temperaturen dem til å trekke seg tilbake til sine telt og soveposer.

Og så kom den første snøen…

Søndag morgen var Maggie forholdsvis tidlig våken og kunne observere at været var blitt en del gråere enn det hadde vært dagen i forveien. Og der han sto og speida utover vannet la han merke til noen hvite fjoner som kom med vinden, og ikke lenge etter snødde det ganske kraftig. Vinteren var kommet til Finnemarka!

Og så kom den første snøen…

Gutta tenkte som så at det kanskje var best å komme seg ned og hjem før været blei for ille. Og som sagt så gjort! Telta blei raskt pakka sammen, sekkene spent på og så la de av sted mot Djupengrop. Må sies at turen ned virket kortere både i tid og distanse i forhold til turen opp. Vel tilbake i bilen og på vei ned mot Vikersund kunne gutta være enige om at det, tross alt, hadde vært en hyggelig tur. Og det blei vel ymta frampå om at man før neste utflukt burde øve litt på navigering og at de kompassa man hadde liggende hjemme skulle få bli med på tur.

 

Stikkvannstrimmen og fisketur.

Søndag 5. juni var det Stikkvannstrimmen, og den hadde The Roots og Maggie bestemt seg for å gå i år. I samma slengen bestemte de seg for å ta seg ei natt ved et lite vann i Hurummarka som ikke har alt for mye trafikk. Avgang var fra Semsporten søndag formiddag og sekken var lassa opp med First Price pasta og a la Capri på boks. Gutta kunne etter kort tid konstatere at det var noen kilo sia de var på tur sammen sist, ungdomsskoleferien på 90tallet en gang, og det blei en og annen teknisk hvil på vei opp til Stikkvann.

Når de kom fram til Stikkvannshytta var det klart for registrering. Maggie hadde aldri vært registrert hverken på “trimmen” eller “marsjen”, og ifølge systemet hadde ikke The Roots vist seg der sia 1997! Ellers var det nok av kjentfolk å slå av en prat med, men gutta hadde typisk nok ikke med seg noen kontanter til hverken vaffel eller kaffe. Så da var det bare å bevege seg videre til fiskevannet.

The Roots var svært mistenksom til Maggie sine planer om å ikke ligge i telt, og denna duken Maggie snakka så varmt om hadde han ikke no særlig tiltro til. Men når den først var slått opp lot han telt være telt og startet å samle sammen granbar til sitt leie, for liggeunderlag det hadde han ikke. Når leiren var klar satte gutta i gang med fiskinga og de fiska seg rolig rundt vannet med diverse sluk, Maggie prøvde seg litt med fluestanga, men etter å ha lagt igjen en del fluer og alt for mye fortom i siv og lyng blei det slukfiske på han også gitt. Og jaggu blei det fisk! En flott litten ørret som blei synsa til å være omkring 300 gram.

Ikke la dere lure av det stive smilet, vi var fornøyd med fisken!

Etter som tia gikk konsentrerte gutta seg mer om å skravle, brenne bål og ta seg en kaffe med litt blankt i, og det blei ei lang og trivelig natt hvor det blei utveksla skrøner og ledd godt av historier fra gode gamle dager. Og da Maggie dro fram en liten reiseradio fra Clas Ohlson, det er lov for vi har sett Lars Monsen ha det, blei det om mulig enda koseligere.

Da gutta våkna dagen etter tok det ikke lang tid før The Roots innrømmet at han ikke hadde sovet spesielt godt. Det blei derfor bestemt at gutta skulle hive seg inn mot Drammen for å kjøpe et liggeunderlag, så straks etter frokosten var fortært beveget de seg ned mot Semsporten og bilen. På veien ned fikk The Roots en telefon fra en lastebilsjåfør som kunne fortelle at bilen hans sto parkert midt på en snuplass og var i veien for lastebilen hanses. Så da måtte gutta dra på litt ekstra så han ikke skulle bli alt for sinna. Vel nede fikk gutta flytta bilen, lastebilsjåføren fikk snudd, og gutta kunne enes om at det hadde vært en veldig fin tur.

-The Roots & Maggie-