Det er ikke alltid kastinga går som det skal…det kan dere se i videoen under.
Trøst dere med at det gikk bra til slutt, vi fikk pirka den ut.
Det er ikke alltid kastinga går som det skal…det kan dere se i videoen under.
Trøst dere med at det gikk bra til slutt, vi fikk pirka den ut.
Det var en herlig søndag i mars at to av gutta, Christian og Pål Magnus, hadde bestemt seg for å komme seg opp tidlig og komme seg ut i Drammensfjorden. Pål Magnus var i et strålende humør da han hadde gått til innkjøp av vadebukser og vadesko! Aldri mer skulle han måtte stå på land med lua i handa mens de andre sto i vannet og gosset seg!
Klokka 0900 var gutta på plass på Volleveien og fikk på seg vadebukser og sko. Christian med de vante og grasiøse bevegelsene til en erfaren fluefisker, Pål Magnus med de rykkende og spastiske bevegelsene til en unge som nettopp har fått seg en ny leike til bursdagen sin. Gutta var klar for noe de håpet skulle bli en herlig dag i sjøen.
Og en herlig dag blei det! En dag med vading, kasting og herlig lunsj hos opphavet til Christian (tusen takk opphavet!)! Fisk blei det heller lite av, ikke så mye som et lite napp en gang. MEN, som Pål Magnus sa til Christian: “Mål nummer 1; vade. Mål nummer 2; øve på kasteteknikk. Jeg trur at det å få fisk er nede på mål nummer 15 eller no i dag.” Og det føltes heller ikke som no særlig nederlag da ingen andre de traff på iløpet av dagen hadde fått napp heller.
Så nå venter vi bare på at isen skal gå på vanna i marka så vi kan jakte ørret, abbor og mort ;)
Det var Lille Nyttårsaften (det er lov å si det, ikke sant?) og våre helter Luskepølsa og Maggie skulle ut og fiske litt i sjøen rundt fantastiske Hurumlandet. Det starta med at gutta dro til Slottet på Storsand for å lure torsken på land. Da de kom til Slottet kunne de raskt se at de ikke var aleine om den tanken, både på lands og til vanns var det tjukt med både fiskere og fiskebåter. Men når de først var der så måtte man jo svinge litt med slukstanga. Luskepølsa rigga opp en jigg og Maggie gikk for sluk, han håpet kanskje på en sjøørett?
Men den gang ei, det var ikke bitt eller fisk å få. Så gutta kasta både seg selv og utstyret i kjerra og kjørte over kommunen og til Verket hvor de bestemte seg for å kaste litt i Strømmen. Men det var kaldt, og det var mørkt, og det var ikke fisk å få…men akkurat i det tvilen satte inn hos Maggie og Luskepølsa tittet sola rundt Verkesøya…og da beit torsken! Luskepølsa hadde napp! Og opp av havet kom det en flott torsk som blei fanget opp av “Hov-mesteren” og straks renset. Og det blei ikke bare med den ene torsken, innen gutta bestemte seg for å reise hjem hadde Luskepølsa dratt i land fire fine torsker.
Litt bortenfor Luskepølsa sto Maggie og fiska uten særlig hell. Luskepølsa ga han noen guidetips om hvordan han burde kaste og snøre inn. Og DET var guidinga si det! For på første kastet hogg det til, og detta var ikke torsk, men selveste sjøøretten som var på kroken! Og innen kort tid så var det tre fine sjøøretter på land. Og innen sola igjen hadde gått sin vei hadde Luskepølsa og Maggie ikke bare sikra seg juletorsken, men også fisk til nyttårslunsjen.
Sjøfiske mens man venter på at isen skal gå på vann og elver er jaggu ikke det verste man kan gjøre.