Category Archives: Hurummarka

Hurumskauen våren 2023

Da var det tid for den tradisjonelle vårturen, men først må vi ha litt bakgrunnsstory! Sett dere ned her ved leirbålet barn og så skal onkel fortelle.

Illustrasjonsbilde fra en av våre tidligere turer.

Høsten 2020 starta Statkraft å tappe ned (les tømme) Langvann og Røskestadvann for vann for å kunne oppgradere demningene som holder de to vanna på plass. Dette er skrivi hyppig om i den lokale blekka Røyken og Hurums Avis. Det er for eksempel funnet en rekke kulturminner, lagt ut dronefilmerav vanna etter nedtapping, og blitt skrevet om diverse biler som ble funnet i Røskestadvannet. Vi er jo selvklart litt skuffa over at fagforeningsleder Jimmy Hoffa ikke ble funnet nede i mudderet, men bil er også spennende! Det siste det nå er skrivi om, og helt klart det mest spennende, er hvordan man skal få opp fiskebestanden igjen i vanna nå som demningene er på plass. SHJFF har gått til innkjøp av 4500 ørett som er klare til utsetting! Så dette blir spennende!

Yes, da var vi tilbake og klare til avgang fra demningen ved Røskestadvannet. Vi valgte i år å ta turen til Hurumskauen. Med helt klare tanker om at det nok ikke var veldig mye fisk i vanna ble vi drevet av håp og nostalgi. Dette er jo helt klart den delen av skauen som vi kan kalle våre hjemtrakter. Perern, Espen og Pål Magnus møttes ved demningen og fikk slengt på seg sekkene og starta rett inn i brattbakken mot Langvann. Nå skal det sies at Espen og Pål Magnus allerede hadde møtt hverandre på Sætre der de hadde handla og hvor Pål Magnus hadde måttet ta noen livsviktige valg (akevitt eller Fernet Branca).

Turen gikk langs den gode gamle tømmerveien innover i Hurummarka til vi kom fram til en passende leirplass ved Langvann. I år var det hengekøye som gjaldt og Perern og Pål Magnus fikk spent opp sine. Espen derimot som ikke er så komfortabel i høyden gikk for det gode gamle teltet. Vi kunne raskt konstatere at vannstanden i Langvann var noe høyere enn det vi var vant med fra før nedtappingen. Hvis dette er det nye nivået, som Perern påstår er det samme som det gamle nivået i fordums tid, så kan det bli litt kinkig å være fluefisker ved Langvann. Noe som ikke plaga Perern og Espen no særlig da de hadde sluk, mark og tenkara (sære japanske greier).

Det blei så som så med fiskinga første kvelden og det var også dårlig med bett, sjøl om vi så et par vak. Etterhvert kom Christian tuslende gjennom skauen med en sekk full av mye rart da han hadde fulgt den gode gamle ukritisk-putte-alt-utstyret-i-sekken-og-sette-avgårde-teknikken. Så etter å ha spist litt mat og inntatt litt øl og dram krøyp tre mann opp i hengekøye og en mann ble liggende på bakken der han var i faresonen for maur, hoggorm, troll og skaubjønn.

Mann som har gått med tung sekk.

Lørdag morgen kom og gutta sto opp og inntok frokost i det fri. Man ble raskt enige om at man fikk satse på Rødvann da Langvann virket forholdsvis dødt. Så etter frokost pakket man med seg fiskeutstyr, øl og snacks og la i vei opp til kasteplassen til Vassdragsgutane.

Bettet her var også dårlige greier og det mest spennende som skjedde var at Pererns gamle tursekk kom gjennom skogen på hans nevø William sin rygg. William slo seg ned og tok en prat før han krysset videre over Rødvann på vei for å forhåpentligvis få sett no fugleleik søndagsmorra. Turen gikk deretter tilbake til Langvann hvor resten av dagen ble tilbrakt i sola med mat og drekke. Perern kasta inn håndkleet og dro etterhvert hjem da soveposen hans hadde forsøkt å ta livet av ham natt til lørdag, men de tre andre ble før de satte kursen hjem søndag formiddag. Og var du så heldig at du var i Hurummarka denne kvelden så er det ikke sikkert at du hørte fugleleiken, men på Langvann kunne du i de sene nattetimer høre klassikeren “Slakterfjes” gjalle utover vannet.

NB: Bettet var dårlig og vi fikk ikke en eneste fisk. Men vi har alle kjøpt fiskekort for å støtte opp om kultiveringa av vanna. Og vi satser på at det blir mer aktivitet neste vår!

Fiskekort fås på inatur.

Skoklevanna: to kast med flua får holde.

Tradisjonen tro er første helga i mai satt av til fiske. Og i år, som i fjor, så dro vi til Skoklevanna på Hurumskauen. Espen og Pål Magnus skulle dra opp først. De hadde blitt enige om å dra opp litt tidlig for å unngå forrige års rotteres der Per’ern og Pål Magnus så vidt kom frem før Patagoniamafiaen. Men før avgang måtte da ha seg en matbit. De ble kjøpt en burger på en lokal pub, og brødrene var skjønt enige om at det var en skikkelig drittburger. Pål Magnus endte faktisk med å legge den igjen i skogen, men mer om det siden.

Etter at de hadde spist denne “delikate” burgeren hev gutta seg i bilen og kjørte opp til Mørkvann der de parkerte og ruslet av sted. Tidlig på veien oppover møtte de en eldre herremann (alder anslatt ut i fra joggedress med klart 90tallspreg) som var ute og orienterte, og Pål Magnus viste så utrolige smalltalksskills at Espen trodde at han kjente orientisten, noe han ikke gjorde. Ellers gikk turen opp til vanna rolig for seg hvis man ser bort i fra et regnskyll, eldre herremann som orienterte, og da Pål Magnus innhallerte en flue og hostet så fælt at han la fra seg den tidligere nevnte burgeren langs stien.

Da gutta kom frem til vannet satt de seg ned og tok en rast. De slo raskt fast at det blåste no alvorlig og at det derfor ikke hasta med å sette opp fluestanga. Noen timer etter at de kom frem dukket Christian opp og gutta satt i gang med å rigge camp. Espen gikk for telt, Christian hadde med seg hengekøye, og jaggu hadde ikke Pål Magnus også lånt en hengekøye fra den lokale BUA på Klokkarstua. De to brødrene satt og hengte raskt opp både telt og hengekøye mens Christian trengte både to og tre forsøk før han ble fornøyd. Som nevnt tidligere så blåste det ganske greit så leir ble slått opp litt oppe i skogen for å få le.

Første kvelden gikk med til preik og inntak av alkoholholdig leske før det ble en tidlig kveld.

På lørdagen blåste det fortsatt like herlig så det hastet fortsatt ikke med å få satt opp fluestengene. Frokost ble inntatt, en liten prat ble slått av med et par småbarnsforeldre med et stykk småbarn, før man satte kursen mot det midtre Skoklevannet med håp om litt råligere vindforhold. Ja, det blåste noe mindre, men det ble ikke noe fisk. Og da gutta gikk tilbake til leiren møtte de på en stolt mor som kunne fortelle at avkommet, en gutt på fem seks år, hadde fått en ørrett på nærmere kiloen. Noe som var en heftig økning fra tidligere pers på 70 gram. Gratulerer!

Etterhvert som dagen gikk dukket Thomas og sønn opp. De spiste litt mat, slærvet, og tok noen kast med haspelstanga før sønn ytret et ønske om å leike på leikeplassen. Så da kastet Thomas sønn på nakken (en slik stolmeis) og strente avgårde. Kort opptreden i år, men absolutt godkjent.

Lørdagskvelden gikk med til slærv, mat og å få redusert vekta på sekken (drikke opp det man hadde med), før man krabbet i posen.

Søndag ble det varm frokost før gutta pakket sammen og reiste hjem. Det blåste fortsatt no innmari, men Pål Magnus rigga opp stanga og tok TO kast. Han mente det ville være for gæli’ å komme hjem uten å ha kasta et eneste kast.

Link

Det er ikke alltid kastinga går som det skal…det kan dere se i videoen under.

Trøst dere med at det gikk bra til slutt, vi fikk pirka den ut.

Vind, regn og noko attåt…

Her følger en noget forsinket post om den tradisjonelle vårturen.

IMG_4720xDet var første helga i mai, og tradisjonen tro var det tid for den årlige vårturen. Det var meldt skikkelig søpplevær, men gutta var klare for tur lell. Espen og Per’ern var de første avgårde til å gå avgårde på fredagen, og da Glenn og Pål Magnus ankom leirplassen seint på ettermiddagen hadde gutta allerede fått satt opp en dugelig gapahuk. Første kvelden ble tilbrakt rundt bålet med god drikke, svidde pølser og radio.

IMG_4738xLørdag morgen våkna gutta til regn, blest og laber stemning. Glenn, som påsto at han måtte reise hjem for å møte en mann, med tilhenger, pakka sekken og reiste avgårde. Espen, Per’ern og Pål Magnus blei sittende og vurdere om de også skulle pakke sammen. Men så kom jaggu Christian rekende gjennom skogen med godt humør, så da bestemte de seg for å bli værende. I allefall for en liten stund, Per’ern endte med å pakka sekken mot kveldinga og reiste hjem.

IMG_4712xVind og regn satte fortsatt en effektiv stopper for fluekastinga. Christian og Pål Magnus gadd ikke en gang sette sammen fluestanga. Det blei mer bål, god drikke, og jaggu fant de ikke Radio Hurum sitt nattprogram etterhvert (anbefales på det varmeste! God musikk og masse preik). Søndag morgen pakka de sammen sakene og tusla hjem. Gapahuken lot de bli stående, så skulle du ønske å tilbringe en natt i den så er det helt ok.

IMG_4719xIMG_4713x

…og så kom reven!

DSC_0311xDet var februar 2013, og det var tid for den årlige “pilketuren”. DSC_0315xDet hadde vist seg tidligere år at det som regel blei så som så med pilkinga, Christian hadde til og med hatt oppe til vurdering å hive alt han eide av pilkeutstyr. Iløpet av turen vurderte han og legge igjen alt på hytta da vi skulle reise. Årets deltakere var Per’ern, Espen, Christian, Pål Magnus og Glenn. Glenn var et nytt tilskudd til turgjengen. Uprøvd, men kunne visst både pilke (vært med i NM) og drekka, så da var han mer enn velkommen.

IMG_4586xFørst avgårde fredag var trugegjengerne Per’ern og Espen. De traska opp, men jevnlige styrkedrikkpauser over vanna. Så når Pål Magnus og Glenn kom traskende på ski fulle av is etter å ha vært en tur eller to i overvannet fant de ei oppvarma hytter og to blide karer som var klare for kortspill, terning og et slag Fluxx. Femtemann på turen, Christian, kom aleine opp midt på natta da han hadde spilt fotballkamp før han la avgårde på ski.

Neste morgen var Pål Magnus ute og tissa, og mens han sto der forsvarsløs med buksa rundt låra kom det en rev tassende ned lia. IMG_4574xHan ropte så klart på Glenn og Per’ern som også var våkne slik at man fikk tatt noen bilder av den vesle krabaten. Etter frokost var det på tide å benytte seg av den fantastiske solskinnsdagen, så mens mesterskapspilkern borret hull og pilka, rigga de fire andre seg til i sola med sitteunderlag og børst. Og jaggu fikk de ikke en fisk! Glenn kunne stolt dra opp en ørrett som man synsa til å være en 200 gram. Da hadde man fått fisk og det kunne offisielt kalles en fisketur, og ikke som mange frykta, en fylletur. Men, nå som fisken var i boks så var det på tide å trekke inn i hytta igjen for der var det både børst, mat og peiskos. Kvelden gikk med til kort og terningspill. Søndag vaska gutta hytta, for det er ikke mye som er kjipere enn å komme til ei møkkete hytte, og tassa nedover på ski og truger.

IMG_4596x

Juletorsken

Det var Lille Nyttårsaften (det er lov å si det, ikke sant?) og våre helter Luskepølsa og Maggie skulle ut og fiske litt i sjøen rundt fantastiske Hurumlandet. Det starta med at gutta dro til Slottet på Storsand for å lure torsken på land. Da de kom til Slottet kunne de raskt se at de ikke var aleine om den tanken, både på lands og til vanns var det tjukt med både fiskere og fiskebåter. Men når de først var der så måtte man jo svinge litt med slukstanga. Luskepølsa rigga opp en jigg og Maggie gikk for sluk, han håpet kanskje på en sjøørett?

 

Men den gang ei, det var ikke bitt eller fisk å få. Så gutta kasta både seg selv og utstyret i kjerra og kjørte over kommunen og til Verket hvor de bestemte seg for å kaste litt i Strømmen. Men det var kaldt, og det var mørkt, og det var ikke fisk å få…men akkurat i det tvilen satte inn hos Maggie og Luskepølsa tittet sola rundt Verkesøya…og da beit torsken! Luskepølsa hadde napp! Og opp av havet kom det en flott torsk som blei fanget opp av “Hov-mesteren” og straks renset. Og det blei ikke bare med den ene torsken, innen gutta bestemte seg for å reise hjem hadde Luskepølsa dratt i land fire fine torsker.

Med Lensmann som "Hov-mester" bør det være grei skuring.

Litt bortenfor Luskepølsa sto Maggie og fiska uten særlig hell. Luskepølsa ga han noen guidetips om hvordan han burde kaste og snøre inn. Og DET var guidinga si det! For på første kastet hogg det til, og detta var ikke torsk, men selveste sjøøretten som var på kroken! Og innen kort tid så var det tre fine sjøøretter på land. Og innen sola igjen hadde gått sin vei hadde Luskepølsa og Maggie ikke bare sikra seg juletorsken, men også fisk til nyttårslunsjen.

 Sjøfiske mens man venter på at isen skal gå på vann og elver er jaggu ikke det verste man kan gjøre.

Stikkvannstrimmen og fisketur.

Søndag 5. juni var det Stikkvannstrimmen, og den hadde The Roots og Maggie bestemt seg for å gå i år. I samma slengen bestemte de seg for å ta seg ei natt ved et lite vann i Hurummarka som ikke har alt for mye trafikk. Avgang var fra Semsporten søndag formiddag og sekken var lassa opp med First Price pasta og a la Capri på boks. Gutta kunne etter kort tid konstatere at det var noen kilo sia de var på tur sammen sist, ungdomsskoleferien på 90tallet en gang, og det blei en og annen teknisk hvil på vei opp til Stikkvann.

Når de kom fram til Stikkvannshytta var det klart for registrering. Maggie hadde aldri vært registrert hverken på “trimmen” eller “marsjen”, og ifølge systemet hadde ikke The Roots vist seg der sia 1997! Ellers var det nok av kjentfolk å slå av en prat med, men gutta hadde typisk nok ikke med seg noen kontanter til hverken vaffel eller kaffe. Så da var det bare å bevege seg videre til fiskevannet.

The Roots var svært mistenksom til Maggie sine planer om å ikke ligge i telt, og denna duken Maggie snakka så varmt om hadde han ikke no særlig tiltro til. Men når den først var slått opp lot han telt være telt og startet å samle sammen granbar til sitt leie, for liggeunderlag det hadde han ikke. Når leiren var klar satte gutta i gang med fiskinga og de fiska seg rolig rundt vannet med diverse sluk, Maggie prøvde seg litt med fluestanga, men etter å ha lagt igjen en del fluer og alt for mye fortom i siv og lyng blei det slukfiske på han også gitt. Og jaggu blei det fisk! En flott litten ørret som blei synsa til å være omkring 300 gram.

Ikke la dere lure av det stive smilet, vi var fornøyd med fisken!

Etter som tia gikk konsentrerte gutta seg mer om å skravle, brenne bål og ta seg en kaffe med litt blankt i, og det blei ei lang og trivelig natt hvor det blei utveksla skrøner og ledd godt av historier fra gode gamle dager. Og da Maggie dro fram en liten reiseradio fra Clas Ohlson, det er lov for vi har sett Lars Monsen ha det, blei det om mulig enda koseligere.

Da gutta våkna dagen etter tok det ikke lang tid før The Roots innrømmet at han ikke hadde sovet spesielt godt. Det blei derfor bestemt at gutta skulle hive seg inn mot Drammen for å kjøpe et liggeunderlag, så straks etter frokosten var fortært beveget de seg ned mot Semsporten og bilen. På veien ned fikk The Roots en telefon fra en lastebilsjåfør som kunne fortelle at bilen hans sto parkert midt på en snuplass og var i veien for lastebilen hanses. Så da måtte gutta dra på litt ekstra så han ikke skulle bli alt for sinna. Vel nede fikk gutta flytta bilen, lastebilsjåføren fikk snudd, og gutta kunne enes om at det hadde vært en veldig fin tur.

-The Roots & Maggie-

Den “siste” ørretjakta!

 

Rødvann

Fredag 9. september var det tid for den siste fisketuren i Hurummarka før fredninga av ørreten trådde i kraft. Så etter jobb hentet Maggie nøkkelen til Rødvannshytta, heiv på seg turtøyet og storsekken og la i vei avgårde innover tømmerveiene. Etter omkring en time og tre kvarters gange var Maggie fremme ved målet.

Rødvannshytta

Det første som blei gjort var å få opp døra og noen vinduer for å få lufta ut litt før Gullet, T’Lass og YouStinkah, som lå ca en time etter i løypa, ankom hytta. Maggie bannet for seg selv da han fant ut at vedovnen var full av snørrpapir og aske fra de forrige som hadde leid hytta og han startet å tømme den. Etter å ha fått lufta ut, fyrt og fått på seg noen tørre klær dukka de tre andre deltakerne på turen opp.

Første kvelden gikk med til fortæring av pølser, litt øl, dram og skravling.  Gullet hadde som vanlig med seg no særs spesielle greier, denne gangen var det Ginger Candy. Ellers gikk kvelden stille og rolig for seg og det blei forholdsvis tidlig i seng.

 

Lørdag morgen sto gutta opp til litt forskjellige tider, alt fra halv sju til rundt omkring klokka ti. Dette medførte at man ikke var klar for fiske før klokka 12, man stresser jo ikke på morran når man er på hyttetur. Men til slutt var de på plass i båten og rodde avgårde ut på vannet. Iløpet av ettermiddagen forsøkte gutta å fiske fra land, båt og myr uten hell. Det blei fiska med både sluk og flue, ingen mark denne gangen. Etter en hel dag uten fisk bestemte T’Lass og Maggie seg for å ta ansvar og rodde avgårde med voblerne i vannet bak båten, og jaggu beit det ikke på to rakkere på henholdsvis 30 og 26 cm. No mer fisk blei det ikke denne gangen desverre. Utover kvelden blåste det opp og begynte å regne rimelig greit, så da hadde gutta en god unnskyldning til å sitte inne hvor de kunne kose seg med sodd og kaffe.

Hyttekos av høy kvalitet!

Søndag var været heller dårlig og gutta bestemte seg for å komme seg ned til nogenlunde tid. Så etter å ha ryddet og vasket, og ikke minst tømt vedovnen for aske, satte de kursen nedover mot sivilisasjonen. Og selv om fangsten ikke var den største var de skjønt enige om at det var en vellykka tur.

-T’Lass, Gullet, Maggie, YouStinkah-