Tag Archives: Hurum

Hurumskauen våren 2023

Da var det tid for den tradisjonelle vårturen, men først må vi ha litt bakgrunnsstory! Sett dere ned her ved leirbålet barn og så skal onkel fortelle.

Illustrasjonsbilde fra en av våre tidligere turer.

Høsten 2020 starta Statkraft å tappe ned (les tømme) Langvann og Røskestadvann for vann for å kunne oppgradere demningene som holder de to vanna på plass. Dette er skrivi hyppig om i den lokale blekka Røyken og Hurums Avis. Det er for eksempel funnet en rekke kulturminner, lagt ut dronefilmerav vanna etter nedtapping, og blitt skrevet om diverse biler som ble funnet i Røskestadvannet. Vi er jo selvklart litt skuffa over at fagforeningsleder Jimmy Hoffa ikke ble funnet nede i mudderet, men bil er også spennende! Det siste det nå er skrivi om, og helt klart det mest spennende, er hvordan man skal få opp fiskebestanden igjen i vanna nå som demningene er på plass. SHJFF har gått til innkjøp av 4500 ørett som er klare til utsetting! Så dette blir spennende!

Yes, da var vi tilbake og klare til avgang fra demningen ved Røskestadvannet. Vi valgte i år å ta turen til Hurumskauen. Med helt klare tanker om at det nok ikke var veldig mye fisk i vanna ble vi drevet av håp og nostalgi. Dette er jo helt klart den delen av skauen som vi kan kalle våre hjemtrakter. Perern, Espen og Pål Magnus møttes ved demningen og fikk slengt på seg sekkene og starta rett inn i brattbakken mot Langvann. Nå skal det sies at Espen og Pål Magnus allerede hadde møtt hverandre på Sætre der de hadde handla og hvor Pål Magnus hadde måttet ta noen livsviktige valg (akevitt eller Fernet Branca).

Turen gikk langs den gode gamle tømmerveien innover i Hurummarka til vi kom fram til en passende leirplass ved Langvann. I år var det hengekøye som gjaldt og Perern og Pål Magnus fikk spent opp sine. Espen derimot som ikke er så komfortabel i høyden gikk for det gode gamle teltet. Vi kunne raskt konstatere at vannstanden i Langvann var noe høyere enn det vi var vant med fra før nedtappingen. Hvis dette er det nye nivået, som Perern påstår er det samme som det gamle nivået i fordums tid, så kan det bli litt kinkig å være fluefisker ved Langvann. Noe som ikke plaga Perern og Espen no særlig da de hadde sluk, mark og tenkara (sære japanske greier).

Det blei så som så med fiskinga første kvelden og det var også dårlig med bett, sjøl om vi så et par vak. Etterhvert kom Christian tuslende gjennom skauen med en sekk full av mye rart da han hadde fulgt den gode gamle ukritisk-putte-alt-utstyret-i-sekken-og-sette-avgårde-teknikken. Så etter å ha spist litt mat og inntatt litt øl og dram krøyp tre mann opp i hengekøye og en mann ble liggende på bakken der han var i faresonen for maur, hoggorm, troll og skaubjønn.

Mann som har gått med tung sekk.

Lørdag morgen kom og gutta sto opp og inntok frokost i det fri. Man ble raskt enige om at man fikk satse på Rødvann da Langvann virket forholdsvis dødt. Så etter frokost pakket man med seg fiskeutstyr, øl og snacks og la i vei opp til kasteplassen til Vassdragsgutane.

Bettet her var også dårlige greier og det mest spennende som skjedde var at Pererns gamle tursekk kom gjennom skogen på hans nevø William sin rygg. William slo seg ned og tok en prat før han krysset videre over Rødvann på vei for å forhåpentligvis få sett no fugleleik søndagsmorra. Turen gikk deretter tilbake til Langvann hvor resten av dagen ble tilbrakt i sola med mat og drekke. Perern kasta inn håndkleet og dro etterhvert hjem da soveposen hans hadde forsøkt å ta livet av ham natt til lørdag, men de tre andre ble før de satte kursen hjem søndag formiddag. Og var du så heldig at du var i Hurummarka denne kvelden så er det ikke sikkert at du hørte fugleleiken, men på Langvann kunne du i de sene nattetimer høre klassikeren “Slakterfjes” gjalle utover vannet.

NB: Bettet var dårlig og vi fikk ikke en eneste fisk. Men vi har alle kjøpt fiskekort for å støtte opp om kultiveringa av vanna. Og vi satser på at det blir mer aktivitet neste vår!

Fiskekort fås på inatur.

Skoklevanna: to kast med flua får holde.

Tradisjonen tro er første helga i mai satt av til fiske. Og i år, som i fjor, så dro vi til Skoklevanna på Hurumskauen. Espen og Pål Magnus skulle dra opp først. De hadde blitt enige om å dra opp litt tidlig for å unngå forrige års rotteres der Per’ern og Pål Magnus så vidt kom frem før Patagoniamafiaen. Men før avgang måtte da ha seg en matbit. De ble kjøpt en burger på en lokal pub, og brødrene var skjønt enige om at det var en skikkelig drittburger. Pål Magnus endte faktisk med å legge den igjen i skogen, men mer om det siden.

Etter at de hadde spist denne “delikate” burgeren hev gutta seg i bilen og kjørte opp til Mørkvann der de parkerte og ruslet av sted. Tidlig på veien oppover møtte de en eldre herremann (alder anslatt ut i fra joggedress med klart 90tallspreg) som var ute og orienterte, og Pål Magnus viste så utrolige smalltalksskills at Espen trodde at han kjente orientisten, noe han ikke gjorde. Ellers gikk turen opp til vanna rolig for seg hvis man ser bort i fra et regnskyll, eldre herremann som orienterte, og da Pål Magnus innhallerte en flue og hostet så fælt at han la fra seg den tidligere nevnte burgeren langs stien.

Da gutta kom frem til vannet satt de seg ned og tok en rast. De slo raskt fast at det blåste no alvorlig og at det derfor ikke hasta med å sette opp fluestanga. Noen timer etter at de kom frem dukket Christian opp og gutta satt i gang med å rigge camp. Espen gikk for telt, Christian hadde med seg hengekøye, og jaggu hadde ikke Pål Magnus også lånt en hengekøye fra den lokale BUA på Klokkarstua. De to brødrene satt og hengte raskt opp både telt og hengekøye mens Christian trengte både to og tre forsøk før han ble fornøyd. Som nevnt tidligere så blåste det ganske greit så leir ble slått opp litt oppe i skogen for å få le.

Første kvelden gikk med til preik og inntak av alkoholholdig leske før det ble en tidlig kveld.

På lørdagen blåste det fortsatt like herlig så det hastet fortsatt ikke med å få satt opp fluestengene. Frokost ble inntatt, en liten prat ble slått av med et par småbarnsforeldre med et stykk småbarn, før man satte kursen mot det midtre Skoklevannet med håp om litt råligere vindforhold. Ja, det blåste noe mindre, men det ble ikke noe fisk. Og da gutta gikk tilbake til leiren møtte de på en stolt mor som kunne fortelle at avkommet, en gutt på fem seks år, hadde fått en ørrett på nærmere kiloen. Noe som var en heftig økning fra tidligere pers på 70 gram. Gratulerer!

Etterhvert som dagen gikk dukket Thomas og sønn opp. De spiste litt mat, slærvet, og tok noen kast med haspelstanga før sønn ytret et ønske om å leike på leikeplassen. Så da kastet Thomas sønn på nakken (en slik stolmeis) og strente avgårde. Kort opptreden i år, men absolutt godkjent.

Lørdagskvelden gikk med til slærv, mat og å få redusert vekta på sekken (drikke opp det man hadde med), før man krabbet i posen.

Søndag ble det varm frokost før gutta pakket sammen og reiste hjem. Det blåste fortsatt no innmari, men Pål Magnus rigga opp stanga og tok TO kast. Han mente det ville være for gæli’ å komme hjem uten å ha kasta et eneste kast.

Våren er i (an)mars(j)!

Vi fant denna "bamsen" her, vi ga han navnet Oskar.

Vi fant denna “bamsen” her, vi ga han navnet Oskar.

Våren er i anmarsj! Vi har sett løvetann ne’ri veien her! I allefall antydning til løvetann… Men vi tar i mot de vårtegna vi får med åpne armer her på fiskecup.com! Metrologisk institutt  prøver seg til og med med noen løfter om sol til helga!

Vi her på fiskecup.com har begynt å fantasere om hvilke turer man skal få pressa inn i timeplanen i løpet av våren og sommeren 2014. Vi satser på at det kommer flere innlegg her i 2014 enn i 2013 (hmmm… satsa vi ikke på det i 2013 i forhold til 2012 også?), men det kommer helt ann på hvor flinke vi bidragsyterne er til å sende inn tekst og bilde til “publiseringsavdelinga”.

November i Sandbukta er ikke så aller verst.

November i Sandbukta er ikke så aller verst.

For å korte ned ventetia litt kommer det noen bilder i fra november(!) i fjor og en tur vi hadde til Sandbukta. Vi må bare få beklage at de ikke har kommet tidligere. Fangsten på turen var ikke all verden å skryte av, VI fikk en “pyttelitten” sjøørret, men været var helt hinsides nydelig.

Ved ankomst fredagkveld fikk Christian mulighet til å teste den nye Jervenduken sin.

Ved ankomst fredagkveld fikk Christian mulighet til å teste den nye Jervenduken sin.

"Caster" i solnedgang.

“Caster” i solnedgang.

Sjøsprøyt gjør det hele så forfriskende.

Sjøsprøyt gjør det hele så forfriskende.

Tor is sporting his hat, grandpa style!

Tor is sporting his hat, grandpa style!

VI fikk en fisk.

VI fikk en fisk.

Christian og Espen sjekker "wifi"-forholda i bukta.

Christian og Espen sjekker “wifi”-forholda i bukta.

IMG_5535x

Vi slår et slag for Aass fatøl! Passer utmerket på svaberget.

Vi slår et slag for Aass fatøl! Passer utmerket på svaberget.

Frokost ved havet.

Frokost ved havet.

Tor i majestetisk positur.

Tor i majestetisk positur.

Sluk og flue i fredelig sameksistens.

Sluk og flue i fredelig sameksistens.

Magisk stemning i Sandbukta.

Magisk stemning i Sandbukta.

 

 

 

 

 

 

Link

Det er ikke alltid kastinga går som det skal…det kan dere se i videoen under.

Trøst dere med at det gikk bra til slutt, vi fikk pirka den ut.

Vind, regn og noko attåt…

Her følger en noget forsinket post om den tradisjonelle vårturen.

IMG_4720xDet var første helga i mai, og tradisjonen tro var det tid for den årlige vårturen. Det var meldt skikkelig søpplevær, men gutta var klare for tur lell. Espen og Per’ern var de første avgårde til å gå avgårde på fredagen, og da Glenn og Pål Magnus ankom leirplassen seint på ettermiddagen hadde gutta allerede fått satt opp en dugelig gapahuk. Første kvelden ble tilbrakt rundt bålet med god drikke, svidde pølser og radio.

IMG_4738xLørdag morgen våkna gutta til regn, blest og laber stemning. Glenn, som påsto at han måtte reise hjem for å møte en mann, med tilhenger, pakka sekken og reiste avgårde. Espen, Per’ern og Pål Magnus blei sittende og vurdere om de også skulle pakke sammen. Men så kom jaggu Christian rekende gjennom skogen med godt humør, så da bestemte de seg for å bli værende. I allefall for en liten stund, Per’ern endte med å pakka sekken mot kveldinga og reiste hjem.

IMG_4712xVind og regn satte fortsatt en effektiv stopper for fluekastinga. Christian og Pål Magnus gadd ikke en gang sette sammen fluestanga. Det blei mer bål, god drikke, og jaggu fant de ikke Radio Hurum sitt nattprogram etterhvert (anbefales på det varmeste! God musikk og masse preik). Søndag morgen pakka de sammen sakene og tusla hjem. Gapahuken lot de bli stående, så skulle du ønske å tilbringe en natt i den så er det helt ok.

IMG_4719xIMG_4713x

…og så kom reven!

DSC_0311xDet var februar 2013, og det var tid for den årlige “pilketuren”. DSC_0315xDet hadde vist seg tidligere år at det som regel blei så som så med pilkinga, Christian hadde til og med hatt oppe til vurdering å hive alt han eide av pilkeutstyr. Iløpet av turen vurderte han og legge igjen alt på hytta da vi skulle reise. Årets deltakere var Per’ern, Espen, Christian, Pål Magnus og Glenn. Glenn var et nytt tilskudd til turgjengen. Uprøvd, men kunne visst både pilke (vært med i NM) og drekka, så da var han mer enn velkommen.

IMG_4586xFørst avgårde fredag var trugegjengerne Per’ern og Espen. De traska opp, men jevnlige styrkedrikkpauser over vanna. Så når Pål Magnus og Glenn kom traskende på ski fulle av is etter å ha vært en tur eller to i overvannet fant de ei oppvarma hytter og to blide karer som var klare for kortspill, terning og et slag Fluxx. Femtemann på turen, Christian, kom aleine opp midt på natta da han hadde spilt fotballkamp før han la avgårde på ski.

Neste morgen var Pål Magnus ute og tissa, og mens han sto der forsvarsløs med buksa rundt låra kom det en rev tassende ned lia. IMG_4574xHan ropte så klart på Glenn og Per’ern som også var våkne slik at man fikk tatt noen bilder av den vesle krabaten. Etter frokost var det på tide å benytte seg av den fantastiske solskinnsdagen, så mens mesterskapspilkern borret hull og pilka, rigga de fire andre seg til i sola med sitteunderlag og børst. Og jaggu fikk de ikke en fisk! Glenn kunne stolt dra opp en ørrett som man synsa til å være en 200 gram. Da hadde man fått fisk og det kunne offisielt kalles en fisketur, og ikke som mange frykta, en fylletur. Men, nå som fisken var i boks så var det på tide å trekke inn i hytta igjen for der var det både børst, mat og peiskos. Kvelden gikk med til kort og terningspill. Søndag vaska gutta hytta, for det er ikke mye som er kjipere enn å komme til ei møkkete hytte, og tassa nedover på ski og truger.

IMG_4596x

Kasteteknikk og Vading i vårsola

På plass på Volleveien klokka 0900, ikke verst for en søndag!

Det var en herlig søndag i mars at to av gutta, Christian og Pål Magnus, hadde bestemt seg for å komme seg opp tidlig og komme seg ut i Drammensfjorden. Pål Magnus var i et strålende humør da han hadde gått til innkjøp av vadebukser og vadesko! Aldri mer skulle han måtte stå på land med lua i handa mens de andre sto i vannet og gosset seg!

Klokka 0900 var gutta på plass på Volleveien og fikk på seg vadebukser og sko. Christian med de vante og grasiøse bevegelsene til en erfaren fluefisker, Pål Magnus med de rykkende og spastiske bevegelsene til en unge som nettopp har fått seg en ny leike til bursdagen sin. Gutta var klar for noe de håpet skulle bli en herlig dag i sjøen.

 

"Vading og kasteteknikk min kjære Watson. Vading og kasteteknikk..."

 

Og en herlig dag blei det! En dag med vading, kasting og herlig lunsj hos opphavet til Christian (tusen takk opphavet!)! Fisk blei det heller lite av, ikke så mye som et lite napp en gang. MEN, som Pål Magnus sa til Christian: “Mål nummer 1; vade. Mål nummer 2; øve på kasteteknikk. Jeg trur at det å få fisk er nede på mål nummer 15 eller no i dag.” Og det føltes heller ikke som no særlig nederlag da ingen andre de traff på iløpet av dagen hadde fått napp heller.

Så nå venter vi bare på at isen skal gå på vanna i marka så vi kan jakte ørret, abbor og mort ;)

 

 

Pål Magnus, nå endelig i "vade-view"!