Tradisjonen tro er første helga i mai satt av til fiske. Og i år, som i fjor, så dro vi til Skoklevanna på Hurumskauen. Espen og Pål Magnus skulle dra opp først. De hadde blitt enige om å dra opp litt tidlig for å unngå forrige års rotteres der Per’ern og Pål Magnus så vidt kom frem før Patagoniamafiaen. Men før avgang måtte da ha seg en matbit. De ble kjøpt en burger på en lokal pub, og brødrene var skjønt enige om at det var en skikkelig drittburger. Pål Magnus endte faktisk med å legge den igjen i skogen, men mer om det siden.
Etter at de hadde spist denne “delikate” burgeren hev gutta seg i bilen og kjørte opp til Mørkvann der de parkerte og ruslet av sted. Tidlig på veien oppover møtte de en eldre herremann (alder anslatt ut i fra joggedress med klart 90tallspreg) som var ute og orienterte, og Pål Magnus viste så utrolige smalltalksskills at Espen trodde at han kjente orientisten, noe han ikke gjorde. Ellers gikk turen opp til vanna rolig for seg hvis man ser bort i fra et regnskyll, eldre herremann som orienterte, og da Pål Magnus innhallerte en flue og hostet så fælt at han la fra seg den tidligere nevnte burgeren langs stien.
Da gutta kom frem til vannet satt de seg ned og tok en rast. De slo raskt fast at det blåste no alvorlig og at det derfor ikke hasta med å sette opp fluestanga. Noen timer etter at de kom frem dukket Christian opp og gutta satt i gang med å rigge camp. Espen gikk for telt, Christian hadde med seg hengekøye, og jaggu hadde ikke Pål Magnus også lånt en hengekøye fra den lokale BUA på Klokkarstua. De to brødrene satt og hengte raskt opp både telt og hengekøye mens Christian trengte både to og tre forsøk før han ble fornøyd. Som nevnt tidligere så blåste det ganske greit så leir ble slått opp litt oppe i skogen for å få le.
Første kvelden gikk med til preik og inntak av alkoholholdig leske før det ble en tidlig kveld.
På lørdagen blåste det fortsatt like herlig så det hastet fortsatt ikke med å få satt opp fluestengene. Frokost ble inntatt, en liten prat ble slått av med et par småbarnsforeldre med et stykk småbarn, før man satte kursen mot det midtre Skoklevannet med håp om litt råligere vindforhold. Ja, det blåste noe mindre, men det ble ikke noe fisk. Og da gutta gikk tilbake til leiren møtte de på en stolt mor som kunne fortelle at avkommet, en gutt på fem seks år, hadde fått en ørrett på nærmere kiloen. Noe som var en heftig økning fra tidligere pers på 70 gram. Gratulerer!
Etterhvert som dagen gikk dukket Thomas og sønn opp. De spiste litt mat, slærvet, og tok noen kast med haspelstanga før sønn ytret et ønske om å leike på leikeplassen. Så da kastet Thomas sønn på nakken (en slik stolmeis) og strente avgårde. Kort opptreden i år, men absolutt godkjent.
Lørdagskvelden gikk med til slærv, mat og å få redusert vekta på sekken (drikke opp det man hadde med), før man krabbet i posen.
Søndag ble det varm frokost før gutta pakket sammen og reiste hjem. Det blåste fortsatt no innmari, men Pål Magnus rigga opp stanga og tok TO kast. Han mente det ville være for gæli’ å komme hjem uten å ha kasta et eneste kast.
