Category Archives: Uncategorized

Karpefiske i gamle isdammer

Helt siden han var liten har han hatt en drøm om å fiske karpe. Mange vil kanskje si at dette er en forholdsvis sær drøm og for de fleste er det vel kanskje litt uforståelig at en guttunge fra Hurum skulle ha en drøm om karpe, men alt har en forklaring. Og forklaringa her er “A Passion For Angling“. Hva er A Passion for Angling sier du? Jo, nå skal du høre. A Passion for Angling var en fiskeserie som ble vist på NRK (går jeg ut i fra) på nittitallet, og i en av episodene der fisket de karpe! Og når statskanalen tar ansvar og introduserer et ungt sinn for karpefiske gjennom to menn med skjegg, strikkagenser, tweed og tekoker til bål så er det ikke så rart at han får et brennende ønske om å fiske karpe selv.

Men det skulle gå mange år før drømmen ble virkelighet, og den utløsende faktoren her er solabbor. Solabbor??!!?? Ja, solabbor. For på det glade internett var det en artikkel om denne grusomme fisken og hvordan miljødirektoratet ønsket å rotanonbehandle flere dammer i (nye) Asker, i dette tilfellet Røyken, for å ta livet av fisken. Problemet var at i disse dammene bodde det jo andre arter ifølge en unge herremann ved navn Simen. Videre kunne artikkelen fortelle at Simen drev med guiding i to isdammer i Nærsnes hvor man kunne fiske karpe! Da spoler vi raskt frem til sommeren 2022 da Espen og Pål Magnus sto på en parkeringsplass i Nærsnes og hilste på to karer ved navn Simen og Espen.

For Espen og hans mor, som også er Pål Magnus sin mor, hadde gitt Pål Magnus guidet karpefiske i bursdagsgave! De to kara slo følge med Simen og Pål opp mot de gamle isfiskedammene der det ble bestemt at Pål Magnus skulle fiske med Simen og at Espen skulle fiske med Pål. Etter å ha strekt opp stengene og ha fått knytt på fortom og hundekjeksimitasjon (!!!) var gutta klare for fisking. Vil også bare påpeke at siden dette var en fisketur med guidet fisking så slapp gutta å fornedre seg med klargjøring av utstyr selv, da man hadde folk til slikt. Det ble foret jevnlig med hundekjeks og karpene vaket villig, og hver gang de vaket gikk det et støt igjennom kroppen til gutta. “Fy fanken å store døm er”, tenkte Pål Magnus. Så store faktisk at da Espen fiska med sin tenkarastang, fordi tradisjonelt fluefiske i utgangspunktet ikke er sært nok, retta den ene karpa ut kroken da den tok!

Timene gikk uten at gutta fikk fisk, selv om Espen hadde opptil flere tilslag uten å klare å få fisken til å sitte. Var nok den klassiske “kniv-i-ryggen”-tilslaget som ikke var spesielt effektivt. Men til slutt så tok fisken og som seg hør og bør var det bursdagsbarnet som fikk narra karpa på. Men den ville jo så klart ikke på land, det er jo ikke det optimale stedet for en karpe å være, så den satt kursen for vannliljene der den surra seg godt inn. Pål Magnus sørga for å holde stram line mens Simen gjorde noen forsøk på å dytte karpa med håven, noe som ikke fungerte spesielt godt. Så da måtte Pål kaste buksa og vade uti for å få karpa løs. Enden på visa er at Pål Magnus landa en karpe på tre kvart kilo og fikk sin største fiskeopplevelse så langt i livet!

For å si det sånn, det blir karpefiske neste sommer også!

Og ikke glem å sjekke ut @northbound_angler på instagram for å se hva som rører seg i karpedammen. Og syns du det høres spennende ut med karpefiske kan du sjekke denne videoen fra Jeger og Fisk.

…og så kom reven!

DSC_0311xDet var februar 2013, og det var tid for den årlige “pilketuren”. DSC_0315xDet hadde vist seg tidligere år at det som regel blei så som så med pilkinga, Christian hadde til og med hatt oppe til vurdering å hive alt han eide av pilkeutstyr. Iløpet av turen vurderte han og legge igjen alt på hytta da vi skulle reise. Årets deltakere var Per’ern, Espen, Christian, Pål Magnus og Glenn. Glenn var et nytt tilskudd til turgjengen. Uprøvd, men kunne visst både pilke (vært med i NM) og drekka, så da var han mer enn velkommen.

IMG_4586xFørst avgårde fredag var trugegjengerne Per’ern og Espen. De traska opp, men jevnlige styrkedrikkpauser over vanna. Så når Pål Magnus og Glenn kom traskende på ski fulle av is etter å ha vært en tur eller to i overvannet fant de ei oppvarma hytter og to blide karer som var klare for kortspill, terning og et slag Fluxx. Femtemann på turen, Christian, kom aleine opp midt på natta da han hadde spilt fotballkamp før han la avgårde på ski.

Neste morgen var Pål Magnus ute og tissa, og mens han sto der forsvarsløs med buksa rundt låra kom det en rev tassende ned lia. IMG_4574xHan ropte så klart på Glenn og Per’ern som også var våkne slik at man fikk tatt noen bilder av den vesle krabaten. Etter frokost var det på tide å benytte seg av den fantastiske solskinnsdagen, så mens mesterskapspilkern borret hull og pilka, rigga de fire andre seg til i sola med sitteunderlag og børst. Og jaggu fikk de ikke en fisk! Glenn kunne stolt dra opp en ørrett som man synsa til å være en 200 gram. Da hadde man fått fisk og det kunne offisielt kalles en fisketur, og ikke som mange frykta, en fylletur. Men, nå som fisken var i boks så var det på tide å trekke inn i hytta igjen for der var det både børst, mat og peiskos. Kvelden gikk med til kort og terningspill. Søndag vaska gutta hytta, for det er ikke mye som er kjipere enn å komme til ei møkkete hytte, og tassa nedover på ski og truger.

IMG_4596x

Den Første Snøen

Oktober var kommet, høsten var i gang! Gutta, det vil si Luskepølsa, Gullet og Maggie, syntes det var på høy tid med en høsttur i Finnemarka. Avgang var fra Djupengrop ved Vikersund og målet var Lille og Store Bumla…slik skulle det ikke gå.

Gullet og Luskepølsa klare for nattevandring.

Da alle gutta var i fast arbe’ så var det ikke bare bare å komme seg avgårde mens det var lyst ute, så under planlegginga av turen bestemte de seg for at det måtte bli ei nattevandring. Gutta kom fram til Djupengrop omkring 20:30 og satte avgårde med friskt mot, og med hodelykta festa rundt pappen. Etter å ha fulgt tømmerveien et stykke måtte de fram med kartet for å finne veien videre. Det blei tatt en avgjørelse på at de skulle gå rundt et vann uten oppmerka sti, for det er “alltid” stier rundt vann blei det hevdet kjekt. Og det var det, bare synd det ikke var det riktige vannet de beveget seg rundt… For gutta hadde sett feil på kartet og labba av sted i stikk motsatt retning av det de skulle, altså bort fra Lille og Store Bumla. Med Maggie som stifinner for han hadde både nattesyn og hodelykt til å skryte av, noe som var en kombinasjon ingen av de andre hadde, klemte gutta på rundt vannet i et durabelig tempo. Og det tok ikke lang tid før de var på den andre sia av vannet hvor de fant ei sti som de mente de kunne gjenkjenne på kartet, men da det etterhvert kom en grusvei blei de med ett litt usikre på hvor de var. Den grusveien var da ikke på kartet… Mot dem i mørket kom det ei hodeløkt, og bak løkta viste det seg å være ei jente som kunne fortelle dem at de slettes ikke var på vei mot hverken Lille eller Store Bumla. Etter å ha ledd litt av sin egen udugelighet slo gutta følge med sitt nye bekjentskap opp mot ei hytte hvor det skulle oppholde seg en kar med litt mer lokalkunnskap. Denna karen foreslo for gutta at de skulle gå rødløypa til et vann som het Sandtjern. Rødløypa gikk rett bortafor hytta og skulle være både enkel og grei å finne. Gutta traska avgårde med nytt mot og mot nye nedturer. For med ett blei det våtere på bakken og noen rødløype var ikke å finne noe sted. “Javel”, tenkte gutta “da går vi over åsen her istedet.” Men det viste seg raskt at åsen var veldig bratt og skogen ekstremt tett. Stemninga blei raskt dårligere og gutta begynte å småkrangle om veien videre. Eneste lyspunktet var da Gullet klarte å ramle i myra og skadefryd blei den eneste sanne fryd blandt ekspedisjonens deltakere.

Her har noen kost med myra.

Men da latteren la seg gjensto det fortsatt å finne ut hvordan man skulle komme seg videre til Sandtjern. Og da gutta endelig fant rødløypa, som viste seg å stort sett være ei myr, blei det bestemt at man skulle fullføre den sirkelen de hadde påbegynt og starte på nytt fra parkeringsplassen ved Djupengrop. Gutta “sneik” seg forbi hytta hvor de hadde fått hjelp, for dette var smått flaut syntes de, og lunta tilbake til parkeringsplassen.

Man skulle kanskje tro at dette bildet er fra starten av turen, det er det ikke.

På parkeringsplassen var det enighet om  at herifra og inn skulle det gjøres enkelt, ingen sjangser skulle tas. Nå var det blåstia som gjaldt! For etter å ha traska tre timer rundt i skauen var gutta slitne både i kropp og sjel.

Igjen blei Maggie putta foran så han kunne speide blåmerkinga, og så la de i vei. Hvis man av en eller annen grunn var i Finnemarka denna natta kunne man ha kommet hjem med en merkelig historie om hvordan man med jevne mellomrom mente å kunne høre noen rope ordet “BLÅTT” i skogen. Ikke kunne man ane at dette var lyden av Maggie som gjorde det han kunne for å ikke miste konsentrasjonen der han snublet igjennom skogen på jakt etter de blå merkene.

En og annen teknisk hvil må til når beina føles som bly, knær verker og man bare klarer å glede seg over at de andre også har det fælt.

Turen inn til Sandtjern blei tung for gutta og Luskepølsa gjorde det han kunne for å holde motivasjonen oppe hos de to andre. “Bare over toppen her nå så kan vi sikkert se vannet” var en frase som blei gjentatt ofte, det var også en frase som etter en stund blei møtt med sterk skepsis fra de to andre. Men etter omkring to timers gange kom gutta endelig fram til Sandtjern hvor de raskt slo opp telta, fikk litt mat i skråtten og ramla omkull i soveposene sine.

Fantastisk vær ved Sandtjern!

Lørdag morgen var det et fantastisk syn som møtte dem da de titta ut av telta sine. Etter ha inntatt en god, varm frokost fant Luskepølsa, Gullet og Maggie fort ut at det nok ikke kom til å bli stort med fiske denne dagen og la seg til rette i sola med en kaffetår.

Ikke så verst å bare "kule'n" i sola.

Etter en stund begynte det så smått  å klø litt i kastearmen likevel, og da de fikk se et vak var de ikke seine om å få spent opp stengene sine likevel! Og så bar det avsted mot en odde de hadde observert på morrakvisten. Alt i alt så blei det ikke fiska så alvorlig mye, men man fikk i allefall tatt noen flotte bilder.

"Fisker I Solnedgang"?

Gutta var lett prega av marsjen natta i forveien og innså at det nok kom til å bli forholdsvis tidlig i telt denne lørdagen. Så etter å ha gjort unna “fiskinga” trakk de seg tilbake til leiren for å tilberede middagsmaten. Middagen besto stort sett av kulinariske vinnere som Pytt i Panne, Spam og Snurring(for lekre småretter). En og annen dram blei det også plass til. Men, siden de var i et naturreservat hvor det ikke var mulighet for å tenne bål, fikk den lave temperaturen dem til å trekke seg tilbake til sine telt og soveposer.

Og så kom den første snøen…

Søndag morgen var Maggie forholdsvis tidlig våken og kunne observere at været var blitt en del gråere enn det hadde vært dagen i forveien. Og der han sto og speida utover vannet la han merke til noen hvite fjoner som kom med vinden, og ikke lenge etter snødde det ganske kraftig. Vinteren var kommet til Finnemarka!

Og så kom den første snøen…

Gutta tenkte som så at det kanskje var best å komme seg ned og hjem før været blei for ille. Og som sagt så gjort! Telta blei raskt pakka sammen, sekkene spent på og så la de av sted mot Djupengrop. Må sies at turen ned virket kortere både i tid og distanse i forhold til turen opp. Vel tilbake i bilen og på vei ned mot Vikersund kunne gutta være enige om at det, tross alt, hadde vært en hyggelig tur. Og det blei vel ymta frampå om at man før neste utflukt burde øve litt på navigering og at de kompassa man hadde liggende hjemme skulle få bli med på tur.