Høsten var kommet og gutta hadde kommet fram til at det var blitt sørgelig lite fisking iløpet av sommeren og seinsommeren. Dermed var det duket for nok en høsttur! De husket jo alle hvor vellykka det hadde vært i Finnemarka året før. Espen hintet om at Oslomarka kanskje kunne være verdt et besok, og Christian og Pål Magnus var ikke vanskelige å be. Espen sto for researchen og kom fram til at Børtervann i Østmarka så fint ut, og han skulle få rett!

Gutta møttes på Ullevål fredag ettermiddag, heiv seg i kjerra (til broren til Christian da han nettopp hadde solgt sin) og suste avgårde mot Enebakk. I sekken var det både mark, vin og fyrstekake. Vel framme på parkeringsplassen  ved Bysetermosan skiftet Christian i fra fjong rød bukse fra Moods Of Norway og over i turhabitten, lite visste gutta at de kom til å måtte lette litt i antrekket før de var vel framme ved leirplassen. Gåturen fra Bysetermosan og fram til Børtervann gikk langs grusvei igjennom et hytteområde og det var i grunn ikke så mye spennende å rapportere fra den delen av turen, men vel framme ved Børtervann kunne gutta observere at det som så ut til å egne seg best til leirplass lå ute på en øy. Avstanden mellom øya og fastlandet kunne vel være en knappe 5 meter og det blei diskutert om man skulle forsøke å vade over, noe man til slutt bestemte seg for. Christian var førstemann til å prøve seg, men han oppdaget raskt at vannet gikk så høyt og at steingrunnen var så ustødig at både undertøy og klær på overkroppen risikerte å bli våte. “Ja, da må vi vel kle oss nakne da…” sa en av gutta… og som sagt så gjort! De flekka av seg bekledninga og vadet ut i vannet. Få minutter seinere sto de alle tre på øya og flira og hutra mens de kledde på seg, svært fornøyde med både avgjørelsen og opplevelsen.

Lørdag morgen våkna de til et nydelig syn, tåka lå over vannet og sola skinte, vakkert.

Det nydelige været medførte så klart at Christian og Pål Magnus startet dagen i et perlehumør og latteren satt løst hos de to.

Etter frokost var det tid for å sanke ved og brensel til kveldens bål. Kvelden i forveien hadde de ikke klart å få no særlig fart på bålet. Det skulle ikke gjenta seg denne kvelden og så gutta trådde til og sanket, sagde og kløyvde til de hadde bygget seg opp en god haug med brensel. Pål Magnus gravde til og med helt ut av bålplassen og konstruerte en fin steinplatting til å ha bålet på. Etter over en uke med regn var det temmelig fuktig i bakken… og overalt ellers også i grunn.

Fisking… fisking blei som mang en gang tidligere litt nedprioritert. Viktig å ligge lenge i soveposen, viktig å lage en god frokost, viktig å drikke kaffe, viktig med fyrstekake til kaffen, viktig å sitte i sola og late seg. Det var i grunn mang en viktig ting som gutta måtte få unnagjort før de kom i gang med fiskinga. Da de viktige tinga var unnagjort så hadde det, som mang en gang før, så klart starta å blåse litt lett. Så Christian med fluestanga måtte smøre seg med tålmodighet og vente… Espen som hadde tatt med seg slukstanga for første gang på mang en år, sleit med litt løen sene… og Pål Magnus, som det tidligere har blitt ymta frampå at er mest med for drekkinga, satt i sola og koste seg med en kopp rødvin. Markfiske og rødvin går veldig bra sammen.

Lørdagskvelden gikk, som fredagen, med til bålkos (selv om bålet ikke var mye å skryte av). Og søndag formiddag så sneik det seg jaggu på en abbortælp på marken! Etter den obligatoriske fotoshooten av fangsten pakka gutta sammen, tok av seg klærne, og gjorde seg klar for det første hinderet på vei tilbake til sivilasjonen.