Fredag 9. september var det tid for den siste fisketuren i Hurummarka før fredninga av ørreten trådde i kraft. Så etter jobb hentet Maggie nøkkelen til Rødvannshytta, heiv på seg turtøyet og storsekken og la i vei avgårde innover tømmerveiene. Etter omkring en time og tre kvarters gange var Maggie fremme ved målet.
Det første som blei gjort var å få opp døra og noen vinduer for å få lufta ut litt før Gullet, T’Lass og YouStinkah, som lå ca en time etter i løypa, ankom hytta. Maggie bannet for seg selv da han fant ut at vedovnen var full av snørrpapir og aske fra de forrige som hadde leid hytta og han startet å tømme den. Etter å ha fått lufta ut, fyrt og fått på seg noen tørre klær dukka de tre andre deltakerne på turen opp.
Første kvelden gikk med til fortæring av pølser, litt øl, dram og skravling. Gullet hadde som vanlig med seg no særs spesielle greier, denne gangen var det Ginger Candy. Ellers gikk kvelden stille og rolig for seg og det blei forholdsvis tidlig i seng.
Lørdag morgen sto gutta opp til litt forskjellige tider, alt fra halv sju til rundt omkring klokka ti. Dette medførte at man ikke var klar for fiske før klokka 12, man stresser jo ikke på morran når man er på hyttetur. Men til slutt var de på plass i båten og rodde avgårde ut på vannet. Iløpet av ettermiddagen forsøkte gutta å fiske fra land, båt og myr uten hell. Det blei fiska med både sluk og flue, ingen mark denne gangen. Etter en hel dag uten fisk bestemte T’Lass og Maggie seg for å ta ansvar og rodde avgårde med voblerne i vannet bak båten, og jaggu beit det ikke på to rakkere på henholdsvis 30 og 26 cm. No mer fisk blei det ikke denne gangen desverre. Utover kvelden blåste det opp og begynte å regne rimelig greit, så da hadde gutta en god unnskyldning til å sitte inne hvor de kunne kose seg med sodd og kaffe.
Søndag var været heller dårlig og gutta bestemte seg for å komme seg ned til nogenlunde tid. Så etter å ha ryddet og vasket, og ikke minst tømt vedovnen for aske, satte de kursen nedover mot sivilisasjonen. Og selv om fangsten ikke var den største var de skjønt enige om at det var en vellykka tur.