Category Archives: Tørrflue

Karpefiske i gamle isdammer

Helt siden han var liten har han hatt en drøm om å fiske karpe. Mange vil kanskje si at dette er en forholdsvis sær drøm og for de fleste er det vel kanskje litt uforståelig at en guttunge fra Hurum skulle ha en drøm om karpe, men alt har en forklaring. Og forklaringa her er “A Passion For Angling“. Hva er A Passion for Angling sier du? Jo, nå skal du høre. A Passion for Angling var en fiskeserie som ble vist på NRK (går jeg ut i fra) på nittitallet, og i en av episodene der fisket de karpe! Og når statskanalen tar ansvar og introduserer et ungt sinn for karpefiske gjennom to menn med skjegg, strikkagenser, tweed og tekoker til bål så er det ikke så rart at han får et brennende ønske om å fiske karpe selv.

Men det skulle gå mange år før drømmen ble virkelighet, og den utløsende faktoren her er solabbor. Solabbor??!!?? Ja, solabbor. For på det glade internett var det en artikkel om denne grusomme fisken og hvordan miljødirektoratet ønsket å rotanonbehandle flere dammer i (nye) Asker, i dette tilfellet Røyken, for å ta livet av fisken. Problemet var at i disse dammene bodde det jo andre arter ifølge en unge herremann ved navn Simen. Videre kunne artikkelen fortelle at Simen drev med guiding i to isdammer i Nærsnes hvor man kunne fiske karpe! Da spoler vi raskt frem til sommeren 2022 da Espen og Pål Magnus sto på en parkeringsplass i Nærsnes og hilste på to karer ved navn Simen og Espen.

For Espen og hans mor, som også er Pål Magnus sin mor, hadde gitt Pål Magnus guidet karpefiske i bursdagsgave! De to kara slo følge med Simen og Pål opp mot de gamle isfiskedammene der det ble bestemt at Pål Magnus skulle fiske med Simen og at Espen skulle fiske med Pål. Etter å ha strekt opp stengene og ha fått knytt på fortom og hundekjeksimitasjon (!!!) var gutta klare for fisking. Vil også bare påpeke at siden dette var en fisketur med guidet fisking så slapp gutta å fornedre seg med klargjøring av utstyr selv, da man hadde folk til slikt. Det ble foret jevnlig med hundekjeks og karpene vaket villig, og hver gang de vaket gikk det et støt igjennom kroppen til gutta. “Fy fanken å store døm er”, tenkte Pål Magnus. Så store faktisk at da Espen fiska med sin tenkarastang, fordi tradisjonelt fluefiske i utgangspunktet ikke er sært nok, retta den ene karpa ut kroken da den tok!

Timene gikk uten at gutta fikk fisk, selv om Espen hadde opptil flere tilslag uten å klare å få fisken til å sitte. Var nok den klassiske “kniv-i-ryggen”-tilslaget som ikke var spesielt effektivt. Men til slutt så tok fisken og som seg hør og bør var det bursdagsbarnet som fikk narra karpa på. Men den ville jo så klart ikke på land, det er jo ikke det optimale stedet for en karpe å være, så den satt kursen for vannliljene der den surra seg godt inn. Pål Magnus sørga for å holde stram line mens Simen gjorde noen forsøk på å dytte karpa med håven, noe som ikke fungerte spesielt godt. Så da måtte Pål kaste buksa og vade uti for å få karpa løs. Enden på visa er at Pål Magnus landa en karpe på tre kvart kilo og fikk sin største fiskeopplevelse så langt i livet!

For å si det sånn, det blir karpefiske neste sommer også!

Og ikke glem å sjekke ut @northbound_angler på instagram for å se hva som rører seg i karpedammen. Og syns du det høres spennende ut med karpefiske kan du sjekke denne videoen fra Jeger og Fisk.

Den “siste” ørretjakta!

 

Rødvann

Fredag 9. september var det tid for den siste fisketuren i Hurummarka før fredninga av ørreten trådde i kraft. Så etter jobb hentet Maggie nøkkelen til Rødvannshytta, heiv på seg turtøyet og storsekken og la i vei avgårde innover tømmerveiene. Etter omkring en time og tre kvarters gange var Maggie fremme ved målet.

Rødvannshytta

Det første som blei gjort var å få opp døra og noen vinduer for å få lufta ut litt før Gullet, T’Lass og YouStinkah, som lå ca en time etter i løypa, ankom hytta. Maggie bannet for seg selv da han fant ut at vedovnen var full av snørrpapir og aske fra de forrige som hadde leid hytta og han startet å tømme den. Etter å ha fått lufta ut, fyrt og fått på seg noen tørre klær dukka de tre andre deltakerne på turen opp.

Første kvelden gikk med til fortæring av pølser, litt øl, dram og skravling.  Gullet hadde som vanlig med seg no særs spesielle greier, denne gangen var det Ginger Candy. Ellers gikk kvelden stille og rolig for seg og det blei forholdsvis tidlig i seng.

 

Lørdag morgen sto gutta opp til litt forskjellige tider, alt fra halv sju til rundt omkring klokka ti. Dette medførte at man ikke var klar for fiske før klokka 12, man stresser jo ikke på morran når man er på hyttetur. Men til slutt var de på plass i båten og rodde avgårde ut på vannet. Iløpet av ettermiddagen forsøkte gutta å fiske fra land, båt og myr uten hell. Det blei fiska med både sluk og flue, ingen mark denne gangen. Etter en hel dag uten fisk bestemte T’Lass og Maggie seg for å ta ansvar og rodde avgårde med voblerne i vannet bak båten, og jaggu beit det ikke på to rakkere på henholdsvis 30 og 26 cm. No mer fisk blei det ikke denne gangen desverre. Utover kvelden blåste det opp og begynte å regne rimelig greit, så da hadde gutta en god unnskyldning til å sitte inne hvor de kunne kose seg med sodd og kaffe.

Hyttekos av høy kvalitet!

Søndag var været heller dårlig og gutta bestemte seg for å komme seg ned til nogenlunde tid. Så etter å ha ryddet og vasket, og ikke minst tømt vedovnen for aske, satte de kursen nedover mot sivilisasjonen. Og selv om fangsten ikke var den største var de skjønt enige om at det var en vellykka tur.

-T’Lass, Gullet, Maggie, YouStinkah-

Vårturen 2011

Da var det igjen tid for den tradisjonsrike vårturen til Røskestadvannet, av noen også omtalt som fylleturen.

Deltakere på årets tur var Per’ern, T’Lass, Luskepølsa, Gullet og Maggie. Nytt av året var at noen hadde bestemt seg for å hogge ned store deler av skogen bak vannet, men de hadde latt det stå igjen noen trær sånn for utsiktens skyld. Vi kunne også konstatere at bobbla hadde blitt tatt ut av bekken og flytta opp på parkeringsplassen. NEDTUR! Da vi ankom leirplassen hadder Per’ern allerede gjort klart til leirbål og det eneste vi andre måtte gjøre var å samle inn litt mer ved. Første kvelden, tradisjonen tro, gikk med til pølsegrilling og juging rundt bålet.

Noen av oss hadde et lite “arbeidsuhell” ute på kvelden.

På lørdagen var vi noget slitne så enkelte la seg litt i sola. Må vel kanskje kunne si at de fleste av oss la seg i sola og at det kun var sporadisk fiskeaktivitet iløpet av dagen.

Men søndag tok det seg opp igjen og vi dro i land en rekke småabbor, som fikk bli på land, og en ørret av godkjent størrelse!

Ett stykk stolt fisker med sluk, og ett stykk molefunken fisker med flue. Sluk vs Flue, 1-0 i ørretcupen. Gratulerer sluk!

Alt i alt må det sies at det var en svært hyggelig tur som oppfylte de fleste av kriteriene for den tradisjonsrike vårturen.

-T’Lass & Maggie-