Tag Archives: Tur

Høsttur til Børtervann

Høsten var kommet og gutta hadde kommet fram til at det var blitt sørgelig lite fisking iløpet av sommeren og seinsommeren. Dermed var det duket for nok en høsttur! De husket jo alle hvor vellykka det hadde vært i Finnemarka året før. Espen hintet om at Oslomarka kanskje kunne være verdt et besok, og Christian og Pål Magnus var ikke vanskelige å be. Espen sto for researchen og kom fram til at Børtervann i Østmarka så fint ut, og han skulle få rett!

Gutta møttes på Ullevål fredag ettermiddag, heiv seg i kjerra (til broren til Christian da han nettopp hadde solgt sin) og suste avgårde mot Enebakk. I sekken var det både mark, vin og fyrstekake. Vel framme på parkeringsplassen  ved Bysetermosan skiftet Christian i fra fjong rød bukse fra Moods Of Norway og over i turhabitten, lite visste gutta at de kom til å måtte lette litt i antrekket før de var vel framme ved leirplassen. Gåturen fra Bysetermosan og fram til Børtervann gikk langs grusvei igjennom et hytteområde og det var i grunn ikke så mye spennende å rapportere fra den delen av turen, men vel framme ved Børtervann kunne gutta observere at det som så ut til å egne seg best til leirplass lå ute på en øy. Avstanden mellom øya og fastlandet kunne vel være en knappe 5 meter og det blei diskutert om man skulle forsøke å vade over, noe man til slutt bestemte seg for. Christian var førstemann til å prøve seg, men han oppdaget raskt at vannet gikk så høyt og at steingrunnen var så ustødig at både undertøy og klær på overkroppen risikerte å bli våte. “Ja, da må vi vel kle oss nakne da…” sa en av gutta… og som sagt så gjort! De flekka av seg bekledninga og vadet ut i vannet. Få minutter seinere sto de alle tre på øya og flira og hutra mens de kledde på seg, svært fornøyde med både avgjørelsen og opplevelsen.

Lørdag morgen våkna de til et nydelig syn, tåka lå over vannet og sola skinte, vakkert.

Det nydelige været medførte så klart at Christian og Pål Magnus startet dagen i et perlehumør og latteren satt løst hos de to.

Etter frokost var det tid for å sanke ved og brensel til kveldens bål. Kvelden i forveien hadde de ikke klart å få no særlig fart på bålet. Det skulle ikke gjenta seg denne kvelden og så gutta trådde til og sanket, sagde og kløyvde til de hadde bygget seg opp en god haug med brensel. Pål Magnus gravde til og med helt ut av bålplassen og konstruerte en fin steinplatting til å ha bålet på. Etter over en uke med regn var det temmelig fuktig i bakken… og overalt ellers også i grunn.

Fisking… fisking blei som mang en gang tidligere litt nedprioritert. Viktig å ligge lenge i soveposen, viktig å lage en god frokost, viktig å drikke kaffe, viktig med fyrstekake til kaffen, viktig å sitte i sola og late seg. Det var i grunn mang en viktig ting som gutta måtte få unnagjort før de kom i gang med fiskinga. Da de viktige tinga var unnagjort så hadde det, som mang en gang før, så klart starta å blåse litt lett. Så Christian med fluestanga måtte smøre seg med tålmodighet og vente… Espen som hadde tatt med seg slukstanga for første gang på mang en år, sleit med litt løen sene… og Pål Magnus, som det tidligere har blitt ymta frampå at er mest med for drekkinga, satt i sola og koste seg med en kopp rødvin. Markfiske og rødvin går veldig bra sammen.

Lørdagskvelden gikk, som fredagen, med til bålkos (selv om bålet ikke var mye å skryte av). Og søndag formiddag så sneik det seg jaggu på en abbortælp på marken! Etter den obligatoriske fotoshooten av fangsten pakka gutta sammen, tok av seg klærne, og gjorde seg klar for det første hinderet på vei tilbake til sivilasjonen.

Stille og rolig om dagen.

Som dere ser så er det stille og rolig her på fiskecup.com om dagen, hvis man ser bort ifra litt spamming. Vi er fanget i en “greie” mellom vinter og høst der det ikke blir skikkelig kaldt. Men vi satser på at isen kommer etterhvert så vi kan få kommet oss avgårde på litt isfiske. Blir vel ofte mest peis og kos, men det er lov!

Så for å få tia til å gå så legger vi ut et par bilder fra en tidligere vintertur vi har hatt. Også håper vi at vi kan komme med nye historier om ikke så alt for lenge. Og syns dere tia går for sakte frem mot bedre fisketider så kan dere få tia til å gå med litt fluebinding, utstyrsshopping, eller starte en maggotfarm.

 

Stikkvannstrimmen og fisketur.

Søndag 5. juni var det Stikkvannstrimmen, og den hadde The Roots og Maggie bestemt seg for å gå i år. I samma slengen bestemte de seg for å ta seg ei natt ved et lite vann i Hurummarka som ikke har alt for mye trafikk. Avgang var fra Semsporten søndag formiddag og sekken var lassa opp med First Price pasta og a la Capri på boks. Gutta kunne etter kort tid konstatere at det var noen kilo sia de var på tur sammen sist, ungdomsskoleferien på 90tallet en gang, og det blei en og annen teknisk hvil på vei opp til Stikkvann.

Når de kom fram til Stikkvannshytta var det klart for registrering. Maggie hadde aldri vært registrert hverken på “trimmen” eller “marsjen”, og ifølge systemet hadde ikke The Roots vist seg der sia 1997! Ellers var det nok av kjentfolk å slå av en prat med, men gutta hadde typisk nok ikke med seg noen kontanter til hverken vaffel eller kaffe. Så da var det bare å bevege seg videre til fiskevannet.

The Roots var svært mistenksom til Maggie sine planer om å ikke ligge i telt, og denna duken Maggie snakka så varmt om hadde han ikke no særlig tiltro til. Men når den først var slått opp lot han telt være telt og startet å samle sammen granbar til sitt leie, for liggeunderlag det hadde han ikke. Når leiren var klar satte gutta i gang med fiskinga og de fiska seg rolig rundt vannet med diverse sluk, Maggie prøvde seg litt med fluestanga, men etter å ha lagt igjen en del fluer og alt for mye fortom i siv og lyng blei det slukfiske på han også gitt. Og jaggu blei det fisk! En flott litten ørret som blei synsa til å være omkring 300 gram.

Ikke la dere lure av det stive smilet, vi var fornøyd med fisken!

Etter som tia gikk konsentrerte gutta seg mer om å skravle, brenne bål og ta seg en kaffe med litt blankt i, og det blei ei lang og trivelig natt hvor det blei utveksla skrøner og ledd godt av historier fra gode gamle dager. Og da Maggie dro fram en liten reiseradio fra Clas Ohlson, det er lov for vi har sett Lars Monsen ha det, blei det om mulig enda koseligere.

Da gutta våkna dagen etter tok det ikke lang tid før The Roots innrømmet at han ikke hadde sovet spesielt godt. Det blei derfor bestemt at gutta skulle hive seg inn mot Drammen for å kjøpe et liggeunderlag, så straks etter frokosten var fortært beveget de seg ned mot Semsporten og bilen. På veien ned fikk The Roots en telefon fra en lastebilsjåfør som kunne fortelle at bilen hans sto parkert midt på en snuplass og var i veien for lastebilen hanses. Så da måtte gutta dra på litt ekstra så han ikke skulle bli alt for sinna. Vel nede fikk gutta flytta bilen, lastebilsjåføren fikk snudd, og gutta kunne enes om at det hadde vært en veldig fin tur.

-The Roots & Maggie-

Vårturen 2011

Da var det igjen tid for den tradisjonsrike vårturen til Røskestadvannet, av noen også omtalt som fylleturen.

Deltakere på årets tur var Per’ern, T’Lass, Luskepølsa, Gullet og Maggie. Nytt av året var at noen hadde bestemt seg for å hogge ned store deler av skogen bak vannet, men de hadde latt det stå igjen noen trær sånn for utsiktens skyld. Vi kunne også konstatere at bobbla hadde blitt tatt ut av bekken og flytta opp på parkeringsplassen. NEDTUR! Da vi ankom leirplassen hadder Per’ern allerede gjort klart til leirbål og det eneste vi andre måtte gjøre var å samle inn litt mer ved. Første kvelden, tradisjonen tro, gikk med til pølsegrilling og juging rundt bålet.

Noen av oss hadde et lite “arbeidsuhell” ute på kvelden.

På lørdagen var vi noget slitne så enkelte la seg litt i sola. Må vel kanskje kunne si at de fleste av oss la seg i sola og at det kun var sporadisk fiskeaktivitet iløpet av dagen.

Men søndag tok det seg opp igjen og vi dro i land en rekke småabbor, som fikk bli på land, og en ørret av godkjent størrelse!

Ett stykk stolt fisker med sluk, og ett stykk molefunken fisker med flue. Sluk vs Flue, 1-0 i ørretcupen. Gratulerer sluk!

Alt i alt må det sies at det var en svært hyggelig tur som oppfylte de fleste av kriteriene for den tradisjonsrike vårturen.

-T’Lass & Maggie-

Nordmarkatur en søndag i juni.

En søndag i juni satte vi, T’Lass og Maggie, avgårde ut i Nordmarka for å fiske og koke kaffe. Det var avgang fra Sognsvann 0900 så vi skulle få mest mulig ut av denne herlige søndagen. Målet var Lille Åklongen, men da vi kom fram til vannet kunne vi se at demningen var under ombygning og stengt for all overfart. Men vi lot oss da ikke stoppe av dette og gikk litt lenger ned i elva før vi krysset de ville strykene, og gikk opp den fine trappa arbeiderne hadde fått satt opp på den andre siden. Vi kunne raskt konstatere at vannet var kraftig tappet ned grunnet arbeidet på demningen og ikke egnet seg spesielt godt for fiske, det så også ganske utrivelig ut rundt vannet. Vi bestemte oss derfor for å sette kursen mot Store Åklongen. Den av oss som hadde valgt joggesko erfarte snart at stiene mellom de to vanna var blitt omgjort til bekker av de siste dagers regnskyll. Vel fremme ved Store Åklongen kunne vi se at fisken vaket villig, men etterhvert som det blåste opp ble det en slutt på det desverre. Men man drar jo ikke på fisketur uten mark, bortsett fra de gangene man glemmer den i kjøleskapet hjemme, så det var bare å gjøre klar marksnørene. Og jaggu blei det ikke abbor! En fin 300 grams, rein synsing på vekta, tatt på aktivt meite.

Aktivt meite folkens!

Etter en kaffetår i blesten, for det blåste jaggu skinn og kaniner, så ble det obserert en dupp i god fart nedover innsjøen. Etter noen testkast for å sjekke at den var sene- og herreløs ble det tatt en avgjørelse på at den duppen skulle vi ha! For å få tiden til å gå, duppen var fortsatt litt for langt unna til å klare å huke tak i den, ble det kastet litt med spinner og jaggu beit det ikke på en rugg på 50 gram, igjen rå synsing på vekta. 

Duppen fikk vi også huket inn, ikke veid eller synset om. Eter dette fisket vi oss videre rundt vannet og fant ut at på andre siden av vannet fra den siden vi var kommet opp gikk det jaggu en fin grusvei hele veien ned til Sognsvann, så vi kom oss tørrskodd ned igjen. Så alt i alt en fin tur og vi kan konkludere med at vi ønsker oss ei veikt.

-T’Lass & Maggie-