Fiskecup vil komme med en litt forsinket, vi er som regel det, bursdagsgratulasjon til Per’ern. Gratulerer med dagen som var, Påsan.
Fiskecup.com gratulerer!
…og så kom reven!
Det var februar 2013, og det var tid for den årlige “pilketuren”.
Det hadde vist seg tidligere år at det som regel blei så som så med pilkinga, Christian hadde til og med hatt oppe til vurdering å hive alt han eide av pilkeutstyr. Iløpet av turen vurderte han og legge igjen alt på hytta da vi skulle reise. Årets deltakere var Per’ern, Espen, Christian, Pål Magnus og Glenn. Glenn var et nytt tilskudd til turgjengen. Uprøvd, men kunne visst både pilke (vært med i NM) og drekka, så da var han mer enn velkommen.
Først avgårde fredag var trugegjengerne Per’ern og Espen. De traska opp, men jevnlige styrkedrikkpauser over vanna. Så når Pål Magnus og Glenn kom traskende på ski fulle av is etter å ha vært en tur eller to i overvannet fant de ei oppvarma hytter og to blide karer som var klare for kortspill, terning og et slag Fluxx. Femtemann på turen, Christian, kom aleine opp midt på natta da han hadde spilt fotballkamp før han la avgårde på ski.
Neste morgen var Pål Magnus ute og tissa, og mens han sto der forsvarsløs med buksa rundt låra kom det en rev tassende ned lia. Han ropte så klart på Glenn og Per’ern som også var våkne slik at man fikk tatt noen bilder av den vesle krabaten. Etter frokost var det på tide å benytte seg av den fantastiske solskinnsdagen, så mens mesterskapspilkern borret hull og pilka, rigga de fire andre seg til i sola med sitteunderlag og børst. Og jaggu fikk de ikke en fisk! Glenn kunne stolt dra opp en ørrett som man synsa til å være en 200 gram. Da hadde man fått fisk og det kunne offisielt kalles en fisketur, og ikke som mange frykta, en fylletur. Men, nå som fisken var i boks så var det på tide å trekke inn i hytta igjen for der var det både børst, mat og peiskos. Kvelden gikk med til kort og terningspill. Søndag vaska gutta hytta, for det er ikke mye som er kjipere enn å komme til ei møkkete hytte, og tassa nedover på ski og truger.
Høsttur til Børtervann
Høsten var kommet og gutta hadde kommet fram til at det var blitt sørgelig lite fisking iløpet av sommeren og seinsommeren. Dermed var det duket for nok en høsttur! De husket jo alle hvor vellykka det hadde vært i Finnemarka året før. Espen hintet om at Oslomarka kanskje kunne være verdt et besok, og Christian og Pål Magnus var ikke vanskelige å be. Espen sto for researchen og kom fram til at Børtervann i Østmarka så fint ut, og han skulle få rett!
Gutta møttes på Ullevål fredag ettermiddag, heiv seg i kjerra (til broren til Christian da han nettopp hadde solgt sin) og suste avgårde mot Enebakk. I sekken var det både mark, vin og fyrstekake. Vel framme på parkeringsplassen ved Bysetermosan skiftet Christian i fra fjong rød bukse fra Moods Of Norway og over i turhabitten, lite visste gutta at de kom til å måtte lette litt i antrekket før de var vel framme ved leirplassen. Gåturen fra Bysetermosan og fram til Børtervann gikk langs grusvei igjennom et hytteområde og det var i grunn ikke så mye spennende å rapportere fra den delen av turen, men vel framme ved Børtervann kunne gutta observere at det som så ut til å egne seg best til leirplass lå ute på en øy. Avstanden mellom øya og fastlandet kunne vel være en knappe 5 meter og det blei diskutert om man skulle forsøke å vade over, noe man til slutt bestemte seg for.
Christian var førstemann til å prøve seg, men han oppdaget raskt at vannet gikk så høyt og at steingrunnen var så ustødig at både undertøy og klær på overkroppen risikerte å bli våte. “Ja, da må vi vel kle oss nakne da…” sa en av gutta… og som sagt så gjort! De flekka av seg bekledninga og vadet ut i vannet. Få minutter seinere sto de alle tre på øya og flira og hutra mens de kledde på seg, svært fornøyde med både avgjørelsen og opplevelsen.
Lørdag morgen våkna de til et nydelig syn, tåka lå over vannet og sola skinte, vakkert.
Det nydelige været medførte så klart at Christian og Pål Magnus startet dagen i et perlehumør og latteren satt løst hos de to.
Etter frokost var det tid for å sanke ved og brensel til kveldens bål. Kvelden i forveien hadde de ikke klart å få no særlig fart på bålet. Det skulle ikke gjenta seg denne kvelden og så gutta trådde til og sanket, sagde og kløyvde til de hadde bygget seg opp en god haug med brensel. Pål Magnus gravde til og med helt ut av bålplassen og konstruerte en fin steinplatting til å ha bålet på. Etter over en uke med regn var det temmelig fuktig i bakken… og overalt ellers også i grunn.
Fisking… fisking blei som mang en gang tidligere litt nedprioritert. Viktig å ligge lenge i soveposen, viktig å lage en god frokost, viktig å drikke kaffe, viktig med fyrstekake til kaffen, viktig å sitte i sola og late seg. Det var i grunn mang en viktig ting som gutta måtte få unnagjort før de kom i gang med fiskinga. Da de viktige tinga var unnagjort så hadde det, som mang en gang før, så klart starta å blåse litt lett. Så Christian med fluestanga måtte smøre seg med tålmodighet og vente… Espen som hadde tatt med seg slukstanga for første gang på mang en år, sleit med litt løen sene… og Pål Magnus, som det tidligere har blitt ymta frampå at er mest med for drekkinga, satt i sola og koste seg med en kopp rødvin. Markfiske og rødvin går veldig bra sammen.
Lørdagskvelden gikk, som fredagen, med til bålkos (selv om bålet ikke var mye å skryte av). Og søndag formiddag så sneik det seg jaggu på en abbortælp på marken! Etter den obligatoriske fotoshooten av fangsten pakka gutta sammen, tok av seg klærne, og gjorde seg klar for det første hinderet på vei tilbake til sivilasjonen.
Fiskecup.com Gratulerer!
Fiskecup.com gratulerer!
Kasteteknikk og Vading i vårsola
Det var en herlig søndag i mars at to av gutta, Christian og Pål Magnus, hadde bestemt seg for å komme seg opp tidlig og komme seg ut i Drammensfjorden. Pål Magnus var i et strålende humør da han hadde gått til innkjøp av vadebukser og vadesko! Aldri mer skulle han måtte stå på land med lua i handa mens de andre sto i vannet og gosset seg!
Klokka 0900 var gutta på plass på Volleveien og fikk på seg vadebukser og sko. Christian med de vante og grasiøse bevegelsene til en erfaren fluefisker, Pål Magnus med de rykkende og spastiske bevegelsene til en unge som nettopp har fått seg en ny leike til bursdagen sin. Gutta var klar for noe de håpet skulle bli en herlig dag i sjøen.
Og en herlig dag blei det! En dag med vading, kasting og herlig lunsj hos opphavet til Christian (tusen takk opphavet!)! Fisk blei det heller lite av, ikke så mye som et lite napp en gang. MEN, som Pål Magnus sa til Christian: “Mål nummer 1; vade. Mål nummer 2; øve på kasteteknikk. Jeg trur at det å få fisk er nede på mål nummer 15 eller no i dag.” Og det føltes heller ikke som no særlig nederlag da ingen andre de traff på iløpet av dagen hadde fått napp heller.
Så nå venter vi bare på at isen skal gå på vanna i marka så vi kan jakte ørret, abbor og mort ;)
Fiskecup.com gratulerer (riktig nok en del på etterskudd)!
Juletorsken
Det var Lille Nyttårsaften (det er lov å si det, ikke sant?) og våre helter Luskepølsa og Maggie skulle ut og fiske litt i sjøen rundt fantastiske Hurumlandet. Det starta med at gutta dro til Slottet på Storsand for å lure torsken på land. Da de kom til Slottet kunne de raskt se at de ikke var aleine om den tanken, både på lands og til vanns var det tjukt med både fiskere og fiskebåter. Men når de først var der så måtte man jo svinge litt med slukstanga. Luskepølsa rigga opp en jigg og Maggie gikk for sluk, han håpet kanskje på en sjøørett?
Men den gang ei, det var ikke bitt eller fisk å få. Så gutta kasta både seg selv og utstyret i kjerra og kjørte over kommunen og til Verket hvor de bestemte seg for å kaste litt i Strømmen. Men det var kaldt, og det var mørkt, og det var ikke fisk å få…men akkurat i det tvilen satte inn hos Maggie og Luskepølsa tittet sola rundt Verkesøya…og da beit torsken! Luskepølsa hadde napp! Og opp av havet kom det en flott torsk som blei fanget opp av “Hov-mesteren” og straks renset. Og det blei ikke bare med den ene torsken, innen gutta bestemte seg for å reise hjem hadde Luskepølsa dratt i land fire fine torsker.
Litt bortenfor Luskepølsa sto Maggie og fiska uten særlig hell. Luskepølsa ga han noen guidetips om hvordan han burde kaste og snøre inn. Og DET var guidinga si det! For på første kastet hogg det til, og detta var ikke torsk, men selveste sjøøretten som var på kroken! Og innen kort tid så var det tre fine sjøøretter på land. Og innen sola igjen hadde gått sin vei hadde Luskepølsa og Maggie ikke bare sikra seg juletorsken, men også fisk til nyttårslunsjen.
Sjøfiske mens man venter på at isen skal gå på vann og elver er jaggu ikke det verste man kan gjøre.
Stille og rolig om dagen.
Som dere ser så er det stille og rolig her på fiskecup.com om dagen, hvis man ser bort ifra litt spamming. Vi er fanget i en “greie” mellom vinter og høst der det ikke blir skikkelig kaldt. Men vi satser på at isen kommer etterhvert så vi kan få kommet oss avgårde på litt isfiske. Blir vel ofte mest peis og kos, men det er lov!
Så for å få tia til å gå så legger vi ut et par bilder fra en tidligere vintertur vi har hatt. Også håper vi at vi kan komme med nye historier om ikke så alt for lenge. Og syns dere tia går for sakte frem mot bedre fisketider så kan dere få tia til å gå med litt fluebinding, utstyrsshopping, eller starte en maggotfarm.